{"id":821,"date":"2008-09-02T18:56:57","date_gmt":"2008-09-02T16:56:57","guid":{"rendered":"http:\/\/www.indiestadt.net\/?p=821"},"modified":"2015-06-13T20:28:34","modified_gmt":"2015-06-13T18:28:34","slug":"into-the-nightlife","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.indiestadt.net\/2008\/09\/into-the-nightlife\/","title":{"rendered":"Into The Nightlife"},"content":{"rendered":"

\"Cyndi

Cyndi Lauper, Bring Ya To The Brink
\nEpic, cd 2008<\/h3>\n

[dropcap]M[\/dropcap]ange er nok av den oppfatning at Cyndi Lauper tilh\u00f8rer de akterutseilte navn fra den f\u00f8rste MTV-generasjonen. Basert p\u00e5 rene salgstall og grad av oppmerksomhet er det kan hende en sannhet i det, men Lauper lider p\u00e5 ingen m\u00e5te noen n\u00f8d. Hun blomstrer og trives i sin egen lille lomme, et sted hvor det ikke alltid er like lett \u00e5 sl\u00e5 fast verken hva neste utspill vil inneholde eller n\u00e5r det vil komme. Kunstnerisk frihet, kaller vi slikt.<\/strong><\/p>\n

I omslaget til «Bring Ya To The Brink» er det noen riktig fine fotografier, blant disse et av husmor Lauper som ved kj\u00f8kkenbenken t\u00f8rker st\u00f8v av ei discokule. Bedre kan albumet ikke illustreres, for etter noen utgivelser av musikalsk mer voksen karakter er «Bring Ya To The Brink» utl\u00f8p for Laupers lyst til igjen \u00e5 danse. Hele veien, natten gjennom og albumet ut.<\/p>\n

Lauper har denne gang hentet inn en liten arm\u00e9 knotteskruere fra det internasjonale dancemilj\u00f8et, hvert spor er skrevet og produsert i samarbeid med en av disse mange. Noe som fort kunne resultert i en usammenhengende sum, men hvilket «Bring Ya To The Brink» unng\u00e5r fordi Lauper er en smart l\u00e5tskriver og tydelig bevisst sitt st\u00e5sted. Siste skrik i beat eller sound tar aldri overh\u00e5nd, «Bring Ya To The Brink» fors\u00f8ker ikke late som om det er gjort av en ung trendsetter. Det er, for en artist p\u00e5 Laupers alder, en faktisk akkurat passe blanding modernitet og retro 80s\/90s. Kred skal dessuten tilgodeskrives v\u00e5r gamle venn Knox Chandler, hvis gitar farger og beriker litt her og noe der.<\/p>\n

[pullquote-right]Minimalistisk, strippet dance som sirkulerer og setter fokus p\u00e5 den snacks Laupers stemme er[\/pullquote-right]<\/p>\n

«High And Mighty» varsler fra f\u00f8rste takt tonen for albumet, en str\u00e5lende intro; minimalistisk, strippet dance som sirkulerer og setter fokus p\u00e5 den snacks Laupers stemme er. Sensuell soul for v\u00e5rt millenium. Fra der og i de neste snaue femti minutter ser «Bring Ya To The Brink» seg knapt tilbake, i r\u00f8de, h\u00f8yh\u00e6lte pumps tripper Lauper ut p\u00e5 dansegulvet og forblir der frem til avsluttende «Rain On Me» tar en stille siste dans. «Into The Nightlife», «Same Ol’ Story», «Raging Storm» og «Give It Up» er albumets mest direkte, hver og en verdt en hit. Der sound knirkes, knakes og utfordres litt mer – s\u00e5 som «Rocking Chair» – ryker det radiovennlige som preger de fire f\u00f8rstnevnte, men som produkt for klubb holder den vel s\u00e5 stor effekt.<\/p>\n

Til \u00e5 v\u00e6re dyrket frem som en sak f\u00f8rst og fremst siktet mot diskotek, kan «Bring Ya To The Brink» vise til kvalitet og variasjon som gj\u00f8r det dugelig ogs\u00e5 i andre sammenhenger enn p\u00e5 fest. Albumet veksler fint fra spor til spor, modulerer tempo opp og ned, skaper spenn og spenning i arrangement fra en l\u00e5t til neste. «Echo» og skumt fine «Lay Me Down» er to som demper takt og skaper balanse, «Lyfe» er n\u00e6r r ‘n b, «Grab A Hold» mer pop enn dance. Det ligger med andre ord et skikkelig album bak det hele, ikke bare tolv l\u00f8se kutt l\u00e5st i \u00e9n form og som samtlige er ment \u00e5 v\u00e6re innertiere p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k.<\/p>\n

To, kanskje tre, tynnere titler demper ikke inntrykket av «Bring Ya To The Brink» som en alt i alt vellykket tur p\u00e5 byen. Lauper forener pop og dance p\u00e5 utmerket vis, hvor brorparten av sporene er mer inkluderende enn ekskluderende. Med nok kl\u00f8kt og stil til at vi noe til\u00e5rskomne oppfatter greia og kan finne det stilig, samstundes som det er tilstrekkelig tidsriktig til at ogs\u00e5 en ten\u00e5ring eller ti vil vende tommelen opp. Ikke s\u00e5 helt dumt bare d\u00e9t.<\/p>\n

«Bring Ya To The Brink» er albumet Madonna s\u00e5 gjerne ville men i \u00e5r ikke maktet \u00e5 lage, s\u00e5 om «Hard Candy» var en nedtur har du erstatningen her. <\/p>\n

TRACKS<\/h4>\n

High And Mighty \/ Into The Nightlife \/ Rocking Chair \/ Echo \/ Lyfe \/ Same Ol’ Story \/ Raging Storm \/ Lay Me Down \/ Give It Up \/ Set Your Heart \/ Grab A Hold \/ Rain On Me<\/p>\n

Produsert av Cyndi Lauper, Basement Jaxx, The Scumfrog, Peer Astrom, Johan Bobeck, DJ Emz, Richard Morel, Hleerup, Digital Dog, Dragonette og Axwell<\/p>\n

[hr]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Mange er nok av den oppfatning at Cyndi Lauper tilh\u00f8rer de akterutseilte navn fra den f\u00f8rste MTV-generasjonen. Basert p\u00e5 rene salgstall og grad av oppmerksomhet er det kan hende en sannhet i det…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":824,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18,3],"tags":[169,170,15,171,165,9,97],"class_list":["post-821","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-album","category-musikk","tag-cyndi-lauper","tag-dance","tag-electronic","tag-house","tag-new-york","tag-pop","tag-usa"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/821"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=821"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/821\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1018,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/821\/revisions\/1018"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media\/824"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=821"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=821"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=821"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}