{"id":5255,"date":"2016-01-22T23:59:19","date_gmt":"2016-01-22T22:59:19","guid":{"rendered":"http:\/\/www.indiestadt.net\/?p=5255"},"modified":"2017-03-31T17:23:48","modified_gmt":"2017-03-31T15:23:48","slug":"the-spell-of-beautiful-lies","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.indiestadt.net\/2016\/01\/the-spell-of-beautiful-lies\/","title":{"rendered":"The Spell of Beautiful Lies"},"content":{"rendered":"

\"Electro

Electro Spectre, Beautiful Lies
\nRazgrom\/Crab Key, cd\/digital 2016<\/h3>\n

[dropcap]S[\/dropcap]t\u00f8dige skritt fremover \u00e5r for \u00e5r har bragt Electro Spectre et stadig sterkere renomm\u00e9 som skapere av storsl\u00e5tt synthpop. Det er likevel liten tvil om at duoen p\u00e5 langt n\u00e6r har f\u00e5tt den kommersielle uttelling de fortjener. Mye mulig er de for dyktige for sitt eget beste, mye mulig bryr de seg ikke om \u00e5 skrive hitl\u00e5ter. Ting kan tyde p\u00e5 det sistnevnte.<\/strong><\/p>\n

To \u00e5r etter flotte «Bullets & Desert Blooms» er Electro Spectre her med oppf\u00f8lgeren og hva som er deres i alt femte album; og la det bare v\u00e6re sagt med en gang, med «Beautiful Lies» har Electro Spectre laget et virkelig lekkert album. Romantisk, tidvis nesten grandios – men alltid smakfull – synthpop av kaliber som hva dette album presenterer er heller sjelden vare. <\/p>\n

[pullquote-right]Har funnet frem tryllestaven og drysser lag p\u00e5 lag av lyd, snedige detaljer og sm\u00e5 taktskifter[\/pullquote-right]<\/p>\n

Isak Rypdal, som er hovedansvarlig for arrangementer og produksjon, har funnet frem tryllestaven og drysser lag p\u00e5 lag av lyd, snedige detaljer og sm\u00e5 taktskifter over de ni l\u00e5tene «Beautiful Lies» rommer. De symfoniske tilsnittene er mange, strengene strykes, tangentene leker seg her og der ut i det ytre rom, sm\u00e5 ekko av progressiv atmosf\u00e6re kan h\u00f8res, og jammen om ikke gitarer smyger inn ved et par anledninger. Tross dette gir «Beautiful Lies» i liten grad inntrykk av pomp\u00f8sitet, «Beautiful Lies» er f\u00f8rst og sist popmusikk. Om enn type barokk.<\/p>\n

Electro Spectre kan dessuten skilte med en bemerkelsesverdig stilsikker vokalist i Alexander Bj\u00f8rneboe. Som en Bryan Ferry, eller en Martin Fry, som en crooner<\/em> hvis vokal er myk, varm og omfavner hele universet. Det drypper n\u00e5r Bj\u00f8rneboe synger, av inderlig hjertesmerte, t\u00e5rer og stearin i salonger sv\u00f8pte i tyll og silke. En stemme som h\u00e5nd i hanske for de melodier og stemninger Electro Spectre skaper, en stemme som i stort monn bidrar til at «Beautiful Lies» lokker frem assosiasjoner til the new romanticism<\/em>.<\/p>\n

\"Electro