{"id":4032,"date":"2008-08-24T21:34:54","date_gmt":"2008-08-24T19:34:54","guid":{"rendered":"http:\/\/www.indiestadt.net\/?p=4032"},"modified":"2015-10-17T21:43:25","modified_gmt":"2015-10-17T19:43:25","slug":"in-the-mood-for-the-mood","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.indiestadt.net\/2008\/08\/in-the-mood-for-the-mood\/","title":{"rendered":"In the mood for The Mood"},"content":{"rendered":"

\"The

[dropcap]F[\/dropcap]or f\u00f8rste gang er The Moods lille samling singler gjort tilgjengelig p\u00e5 cd, et kvart \u00e5rhundre etter trioens farvel. Cherry Red lanserte «The Singles Collection» den 21. juli, samtlige a-, b-sider, 12″ mikser og versjoner; effektivt sagt alt.<\/strong><\/p>\n

The Mood kom sammen i 1980, opprinnelig en kvintett fra York, England som debuterte med singelen «Is There A Reason» p\u00e5 deres egen label Romantic Records i 1981. Labelnavnet var neppe tilfeldig valgt, for The Mood siktet seg gjennom musikk s\u00e5vel som image mot the new romantics. «Is There A Reason» markerte seg godt p\u00e5 ymse uavhengige lister, hvilket medf\u00f8rte kontrakt med RCA.<\/p>\n

Fra da av og frem til oppl\u00f8sningen i 1984 bestod The Mood av trioen John Moore, Mark James og Eric James. F\u00f8rste utgivelse p\u00e5 RCA var en nyinnspilling av «Is There A Reason», etter denne fulgte fire nye singler i \u00e5rene ’82 til ’84. Av disse skulle «Don’t Stop» og «Paris Is One Day Away» (begge i 1982) bli The Moods st\u00f8rste fremganger. «Don’t Stop» ble #59 i England samt kapret en overraskende #10 i USA. «Paris Is One Day Away» klatret til #42 i hjemlandet, kun to fattige plasseringer fra \u00e5 f\u00e5 opptreden p\u00e5 Top Of The Pops.<\/p>\n

\"The