{"id":2313,"date":"2005-04-12T20:28:46","date_gmt":"2005-04-12T18:28:46","guid":{"rendered":"http:\/\/www.indiestadt.net\/?p=2313"},"modified":"2015-07-08T20:41:29","modified_gmt":"2015-07-08T18:41:29","slug":"such-a-shame","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.indiestadt.net\/2005\/04\/such-a-shame\/","title":{"rendered":"Such A Shame"},"content":{"rendered":"

\"Talk

Talk Talk, It’s My Life
\nEMI, lp 1984<\/h3>\n

[dropcap]F[\/dropcap]or mange, kanskje for de aller fleste, vil popmusikk aldri ha andre funksjoner enn \u00e5 v\u00e6re behagelig eller hum\u00f8rskapende \u00f8refyll. For disse vil det aldri v\u00e6re noen vesensforskjell mellom en popl\u00e5t og en sitcom, begge deler vil bare v\u00e6re \u00e5 regne som underholdning, som et middel til \u00e5 fordrive den n\u00e6rmeste timen i p\u00e5vente av at noe virkelig spennende skal inntreffe. Hvilket sjelden inntreffer i Mrs. Smiths eller Hr. Olsens liv<\/strong><\/p>\n

Popmusikk som uttrykk pendler langs et vidstrakt spekter, fra flat, fordummende fabrikatvare til inspirerende, pulserende kunst. Talk Talk er blant de band som best har maktet \u00e5 fremvise hvor mye kraft og s\u00f8dme som bor i de virkelig gode, virkelig evigvarende, popl\u00e5tene. Deres fineste popkomposisjoner – som er rett s\u00e5 mange – kan gjerne h\u00f8res som bakgrunn og \u00f8refyll, for vanskelige er de ikke, men l\u00f8ftes til en helt annen dimensjon i en konsentrert lyttesituasjon. Der, som en genuin lytter, vil du h\u00f8re popmusikk med sjel, spenning og skj\u00f8nnhet i en grad som et tv-program eller et radioshow aldri kan gi. Der vil du oppleve popmusikk som et berusende grep om hjerte og hjerne, som noe langt st\u00f8rre og finere enn underholdning.<\/p>\n

[pullquote-right]Talk Talk har ved dette stadie funnet spirene til den tanken som f\u00f8rte bandet fra popbransje til Edens hage[\/pullquote-right]<\/p>\n

«It’s My Life» er Talk Talks andre studioalbum, og er et langt sprang fremover i forhold til det fors\u00e5vidt sympatiske, men noe haltende, debutalbumet «The Party’s Over» (1982). Keyboardist Simon Bremner forlot Talk Talk etter «The Party’s Over», noe som tillot produsent og assosiert bandmedlem Tim Friese-Greene \u00e5 ta full kontroll over tangentene og dermed et viktig aspekt ved lydbildet. Fra \u00e5 ha blitt ansett som noe midt mellom synthpop og new romantics, beveget Talk Talk seg over til et varmere og rikere sound med «It’s My Life». Selv om det ikke er vanskelig \u00e5 trekke linjer til datidens synthpop i mye av materialet p\u00e5 albumet, Talk Talk har ved dette stadie funnet spirene til den tanken som f\u00f8rte bandet fra popbransje til Edens hage.<\/p>\n

\"Talk