{"id":2184,"date":"2006-07-18T02:30:28","date_gmt":"2006-07-18T00:30:28","guid":{"rendered":"http:\/\/www.indiestadt.net\/?p=2184"},"modified":"2015-07-13T20:56:12","modified_gmt":"2015-07-13T18:56:12","slug":"everything-counts","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.indiestadt.net\/2006\/07\/everything-counts\/","title":{"rendered":"Everything Counts"},"content":{"rendered":"

\"Depeche<\/a><\/p>\n

Depeche Mode, 101
\nMute, 2cd 1989<\/h3>\n

[dropcap]P[\/dropcap]asadena Rose Bowl, California, USA den 18. juni 1988. Depeche Mode konkluderer sommerens USA-turn\u00e9 foran 66.000 tilskuere og en stadion mange ganger st\u00f8rre enn noen de tidligere har opptr\u00e5dt p\u00e5. P\u00e5 fremmed jord, fjernt fra lille Basildon, Essex, erfarer bandet en begivenhet som overg\u00e5r alle forventninger om hva de trodde var mulig.<\/strong><\/p>\n

Depeche Mode var p\u00e5 ingen m\u00e5te superstjerner i USA p\u00e5 dette tidspunkt, deres eneste virkelig store hitsingle p\u00e5 det amerikanske marked befant seg over tre \u00e5r tilbake i tid. Det seneste albumet – «Music For The Masses» (1987) – stoppet p\u00e5 en 35. plass, og den av albumets tre singler som klatret h\u00f8yest kom aldri flere trinn opp enn til #61 («Behind The Wheel»). Det var med andre ord ikke i kraft av rollen som allemannseie at Depeche Mode solgte ut Pasadena Rose Bowl denne kvelden; de gjorde det som et etablert alternativ til tidens virkelige mainstream. For mange av de mange som m\u00f8tte opp den 18. juni, ble Depeche Modes musikk og stil trolig oppfattet som langt mer v\u00e5gal og annerledes enn hva publikum i Europa vurderte den til \u00e5 v\u00e6re.<\/p>\n

[pullquote-right]»101″ er Depeche Modes parallell til U2s «Rattle And Hum»[\/pullquote-right]<\/p>\n

Med mobilt studio og D.A. Pennebaker (en veteran som tidligere hadde filmet bl.a. Bob Dylan og Jimi Hendrix) bak kamera, ble lyd og bilde foreviget for ettertiden som «101». Som et Depeche Mode overskredet skalaen fra null til hundre, eventuelt kun en referanse til utgivelsens katalognummer; ‘Stumm101’. Den kan uansett gripes som en metaforisk tittel, som sammen med det tekstl\u00f8se omslagsbildet understreker en markering av et h\u00f8ydepunkt for Depeche Mode som band og Mute som selskap. «101» er Depeche Modes parallell til U2s «Rattle And Hum»<\/a>, to vidt forskjellige album og filmer; men begge dokumenterer et bands opplevelse av et klimaks som de der og da muligens f\u00f8lte at de aldri igjen ville kunne ber\u00f8re. N\u00e5 ble ikke 1988 det endelige klimaks for verken Depeche Mode eller U2, men hadde historien endt der kunne de begge henvist til disse utgivelsene som bevis p\u00e5 hvor langt de n\u00e5dde.<\/p>\n

Ikke overraskende vektlegger «101» materiale hentet fra «Music For The Masses» og «Black Celebration»<\/a> (1986) som konsertens kjerne. De tre f\u00f8rste albumene vies lite oppmerksomhet, ingen av disse gjorde i sin tid noe inntrykk i USA og Depeche Modes amerikanske lykke begynte f\u00f8rst med «Some Great Reward» (1984). Savnet etter flere eksempler p\u00e5 bandets tidligste klassikere, viker imidlertid fort for erkjennelsen av at det nyere materialet har et format som i st\u00f8rre grad kan rettferdiggj\u00f8re et s\u00e5 stort rom som en gedigen stadion har.<\/p>\n

Der en «See You» eller en «New Life» lett kunne blitt tatt av et vindpust eller to, er spor som «Never Let Me Down Again», «Pleasure Little Treasure» og «A Question Of Time» – for \u00e5 nevne bare tre – mer robuste og t\u00e5ler det press en stor publikumsmasse legger p\u00e5 et band. Som synthpop fremf\u00f8rt i omgivelser bedre tilpasset et \u00f8red\u00f8vende rockband, kommer derfor de tyve kuttene p\u00e5 «101» overraskende heldig ut.<\/p>\n

[pullquote-left]Begynnende erkjennelse om at det lot seg kombinere \u00e5 gj\u00f8re synth og samtidig opptre som ekte rockstjerner[\/pullquote-left]<\/p>\n

Depeche Modes fremtid etter «101» har l\u00e6rt alle at bandet utviklet seg til \u00e5 beherske et uttrykk basert p\u00e5 synth og samtidig generere den tunge energi som de store arenaer krever. «Music For The Masses» er utgangspunktet for denne vridningen, og «101» demonstrerer at Depeche Mode er i bevegelse fra merkelappen som tandre synthpop’ere mot \u00e5 bli en kapasitet som et genuint liveband. Gahans, kledt i hvit bukse og skjorte til en rekke gamle tilhengeres store forskrekkelse, aktive sceneopptreden og p\u00e5fallende behov for \u00e5 utst\u00f8te hoiende ‘yeah’ og tilsvarende b\u00e5de der det passer seg og der det ikke passer seg; er illustrerende for bandets utvidede musikalske dimensjon og deres begynnende erkjennelse om at det lot seg kombinere \u00e5 gj\u00f8re synth og samtidig opptre som ekte rockstjerner.<\/p>\n

Som livealbum er «101» b\u00e5de interessant og vellykket. Interessant fordi det viser Depeche Modes utvikling gjennom 80-tallet, og dessuten st\u00e5r som et forvarsel om den enda st\u00f8rre suksess bandet skulle komme til \u00e5 oppleve de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r. Vellykket fordi materialet tilf\u00f8res enkelte nye momenter sammenlignet med studioversjonene, og fordi det tidvis muskul\u00f8se kompet faktisk viser seg \u00e5 kle mange av l\u00e5tene sv\u00e6rt godt.<\/p>\n

«101» er for \u00f8vrig gitt en miks et solid livealbum verdig, en miks som tillater publikums tilstedev\u00e6relse \u00e5 v\u00e6re en integrert del av konserten heller enn bare som et fjernt brus mellom kuttene. Med det og de momenter i minne, lever «101» fortsatt blant de beste konsertopptak foretatt av noe band som stoler p\u00e5 synth og elektronikk som fundament. <\/p>\n

TRACKS<\/h4>\n

Pimpf \/ Behind The Wheel \/ Strangelove \/ Sacred \/ Something To Do \/ Blasphemous Rumours \/ Stripped \/ Somebody \/ Things You Said \/ Black Celebration \/ Shake The Disease \/ Nothing \/ Pleasure Little Treasure \/ People Are People \/ A Question Of Time \/ Never Let Me Down Again \/ A Question Of Lust \/ Master And Servant \/ Just Can’t Get Enough \/ Everything Counts<\/p>\n

Produsert av Depeche Mode <\/p>\n

[hr]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Pasadena Rose Bowl, California, USA den 18. juni 1988. Depeche Mode konkluderer sommerens USA-turn\u00e9 foran 66.000 tilskuere og en stadion mange ganger st\u00f8rre enn noen de tidligere har opptr\u00e5dt p\u00e5.<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2185,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18,3],"tags":[217,15,42,182,218,9,5],"class_list":["post-2184","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-album","category-musikk","tag-depeche-mode","tag-electronic","tag-england","tag-konsert","tag-mute","tag-pop","tag-synth"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2184","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2184"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2184\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2680,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2184\/revisions\/2680"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2185"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2184"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2184"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2184"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}