ange var de nok, de aldrende, konservative eller dagdr\u00f8mmende elskere av progressiv rock, som snudde seg vekk i oppriktig vemmelse over \u00e5 h\u00f8re og se den retning Genesis og Yes tok p\u00e5 begynnelsen av 80-tallet. To av de helligste graler innenfor 70-tallets oppbl\u00e5ste kunstrock gikk ubesv\u00e6ret over til mainstream – gulp! – pop. Pop! Verden stod sannelig ikke til p\u00e5ske.<\/strong><\/p>\nGenesis’ forvandling foregikk over flere \u00e5r og en rekke album, mens Yes’ transformasjon fant sted langt mer br\u00e5tt og brutalt. Rett nok var «Drama» (1980) med Trevor Horn (ex-Buggles) som ny vokalist et sjokkerende gjeip for mange av bandets gamle tilhengere, men med «90125» slo Yes fast at «Drama» ikke var en d\u00e5rlig sp\u00f8k og stadfestet at bandet hadde entret en ny fase i pakt med nye tider. Med alt h\u00e5p om et nytt «Tales From Topographic Oceans» (1973) – for \u00f8vrig et av tidenes gyseligste album – ute, gikk deler av fanskaren mann av borde og flyktet inn i fortiden. Yes p\u00e5 sin side kunne ta denslags utslag med knusende ro, og heller nyte fornyet kommersiell fremgang blant et nytt og noe yngre publikum.<\/p>\n
[pullquote-right]Med «90125» ble Yes et tidsriktig band, et band i fin balanse mellom utspekulert AOR og et fikst lydbilde[\/pullquote-right]<\/p>\n
Etter «Drama» br\u00f8t Yes sammen, Horn gikk l\u00f8s p\u00e5 sin gjerning som produsent og kjernen av Yes samlet seg til bandet Cinema. Cinema ble dog kun et lite sidespor, etter kort tid var Jon Anderson tilbake hos sine gamle venner og bokstavene Y E S ble atter stablet sammen. Med Horn i en mer – i det minste sett i ettertid – naturlig rolle som produsent enn vokalist, begikk Yes med «90125» et av rockhistoriens mer oppsiktsvekkende hamskifter. Med «90125» ble Yes et tidsriktig band, et band i fin balanse mellom utspekulert AOR og et fikst lydbilde som kunne appellere ogs\u00e5 til lyttere med sans for oppdatert, syntetisk popmusikk.<\/p>\n
Singelen «Owner Of A Lonely Heart» – som toppet singlelisten i USA – var for mange blant den nye generasjon det f\u00f8rste, bevisste m\u00f8tet med Yes, og det er et m\u00f8te som ettertrykkelig definerer og etablerer et helt annet band enn 70-tallets variant. En metallisk gitarintro og solo, en moderne, luftig radiol\u00e5t, et kort, dramatisk mellomspill, Andersons lyse vokal som skapt for pop, et Toto med skarp, elegant egg. «Hold On» f\u00f8lger opp inntrykket av amerikansk vellyd som «Owner Of A Lonely Heart» etterlater, og sl\u00e5r fast at Trevor Rabins inntreden som gitarist er av vital betydning for bandets nye sound. Det lyder tungt, markert riffbasert og typisk for tidens kommersielle poprock.<\/p>\n
[pullquote-left]Enkelte med dypere progforkj\u00e6rlighet enn meg vil benekte at disse to kuttene har stort med progressiv rock \u00e5 gj\u00f8r[\/pullquote-left]<\/p>\n
«It Can Happen», ogs\u00e5 det en single, beveger seg i mye av det samme popterrenget som de to f\u00f8rstnevnte, mens «Changes» gjennom trippende keyboardtoner, virvlende rytmikk og taktskifter forener det nye Yes med elementer fra deres gamle uttrykk. «Changes» kan sammen med instrumentalen «Cinema» fungere som eksempler p\u00e5 at bandet ikke har forlatt sine r\u00f8tter fullstendig, selv om enkelte med dypere progforkj\u00e6rlighet enn meg vil benekte at disse to kuttene har stort med progressiv rock \u00e5 gj\u00f8re. Det beror etter min oppfatning mer p\u00e5 at deler av progfansen er n\u00f8yere p\u00e5 at lydbildet og instrumenteringen f\u00f8lger strenge, konservative regler enn at selve l\u00e5ten, komposisjonen, har videre innhold eller verdi. Det b\u00f8r ikke by p\u00e5 problemer for noen \u00e5 finne l\u00f8p, partier og stemninger p\u00e5 «90125» som har progressive tilsnitt, men det hjelper selvsagt ikke stort dersom man konsekvent velger \u00e5 snu ryggen til et oppdatert lydbilde og skuffes over at det hele ikke er en evigvarende \u00f8velse i instrumentonani.<\/p>\n
«Leave It» og «Our Song» kj\u00f8rer en st\u00f8dig linje mellom pop og flinke detaljer, f\u00f8r tunge og st\u00f8yende «City Of Love» formidler Yes p\u00e5 deres mest aggressive. Avsluttende, nesten \u00e5tte minutter lange, «Hearts» er innholdsrik og symfonisk, og nok et eksempel p\u00e5 at «90125» ogs\u00e5 inkluderer spor som kan tilfredsstille de som er glade i bandets tidligere utskeielser.<\/p>\n
«90125», en tittel som for \u00f8vrig ikke betyr eller skjuler noe mer pirrende enn at det var det nummeret albumet ble tildelt i plateselskapets katalog, er lyden av vellyd. Produksjon, instrumentering og arrangementer utgj\u00f8r en vellykket og aldri kjedsommelig helhet, og med et overveiende solid l\u00e5tmateriale i bunn kan det vanskelig kreves mer av et album orientert mot de store radiostasjonene og de dyre stereoanleggene. Siden «90125» ikke kan kalles prog, siden «90125» ikke kan kalles rendyrket pop, s\u00e5 kaller vi «90125» AOR – og til AOR \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 er det langt mer underholdende, langt mer spennende enn det meste innenfor akkurat den genren. <\/p>\n
TRACKS<\/h4>\n
Owner Of A Lonely Heart \/ Hold On \/ It Can Happen \/ Changes \/ Cinema \/ Leave It \/ Our Song \/ City Of Love \/ Hearts + BONUS: Leave It (single remix) \/ Make It Easy \/ It Can Happen (cinema version) \/ It’s Over \/ Owner Of A Lonely Heart (extended remix) \/ Leave It (acapella version) <\/p>\n
Produsert av Trevor Horn<\/p>\n
[hr]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Mange var de nok, de aldrende, konservative eller dagdr\u00f8mmende elskere av progressiv rock, som snudde seg vekk i oppriktig vemmelse over \u00e5 h\u00f8re og se den retning Genesis og Yes tok…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2123,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18,3],"tags":[424,42,55,364,74,82,423],"class_list":["post-2118","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-album","category-musikk","tag-aor","tag-england","tag-london","tag-progressive","tag-rock","tag-trevor-horn","tag-yes"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2118","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2118"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2118\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2122,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2118\/revisions\/2122"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2123"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2118"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2118"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2118"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}