{"id":1928,"date":"2004-01-27T20:06:47","date_gmt":"2004-01-27T19:06:47","guid":{"rendered":"http:\/\/www.indiestadt.net\/?p=1928"},"modified":"2015-07-02T20:13:34","modified_gmt":"2015-07-02T18:13:34","slug":"doomsville","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.indiestadt.net\/2004\/01\/doomsville\/","title":{"rendered":"Doomsville"},"content":{"rendered":"

\"The

The Rainmakers, (ST)
\nMercury, lp 1986<\/h3>\n

[dropcap]F[\/dropcap]rontet av karismatiske Bob Walkenhorst opplevde amerikanske The Rainmakers store fremganger i Norge. Bandets enkle rock et sted i veikrysset mellom sumprocken til Creedence Clearwater Revival og boogierocken til The Georgia Satellites fant et stort og takknemlig publikum her hjemme, ikke minst med tredjealbumet «The Good News And The Bad News» i 1989.<\/strong><\/p>\n

The Rainmakers er blant de ytterst f\u00e5 band som har klart \u00e5 f\u00e5 motpoler som kredbevisste musikkskribenter i B|E|A|T og r\u00e5nere i Opel Ascona p\u00e5 Gj\u00f8vik til \u00e5 enes om at dette var heftige saker. Tjohei meg hei sannelig ingen d\u00e5rlig bragd bare d\u00e9t.<\/p>\n

[pullquote-right]En overbevisende rekke av livskraftig, hum\u00f8rspredende rock ‘n roll[\/pullquote-right]<\/p>\n

«The Rainmakers» er bandets debutalbum og i mine \u00f8rer deres klart beste utgivelse. F\u00f8rste halvdel av albumet er ganske enkelt en overbevisende rekke av livskraftig, hum\u00f8rspredende rock ‘n roll. «Rockin’ At The T-Dance» teller opp 1-2-3 og innbyr umiddelbart til \u00e5 jekke kveldens f\u00f8rste \u00f8l. Som p\u00e5 mange andre av platens l\u00e5ter s\u00e5 bidrar The Memphis Horns med bl\u00e5sere og tilsetter en liten touch av soul. P\u00e5f\u00f8lgende «Downstream» befinner seg n\u00e6rmere kvartalet til George Thorogood, bredbeint bluesrock med slidegitar og betongriff.<\/p>\n

Rakt etter de allerede nevnte f\u00f8lger «Let My People Go-Go», den sang som virkelig fikk bandet til \u00e5 ta av i Norge. En litt lettere l\u00e5t enn de to f\u00f8rstnevnte og med et refreng som p\u00e5 tross av repetiv spilling i \u00e5revis p\u00e5 hvert et bygdelokale med respekt for seg selv fortsatt sitter som en strikk.<\/p>\n

Med «Doomsville» tar The Rainmakers en mer alvorlig vinkel og gj\u00f8r med det platens aller beste spor. «Doomsville» tror jeg var det f\u00f8rste sporet jeg overhodet h\u00f8rte av bandet, et spor som skiller seg ut fra det \u00f8vrige materialet og ikke er direkte representativt for The Rainmakers. L\u00e5ten ledes av et monotont, n\u00e6r hypnotisk tema og minner med unntak for gitarsoloene om ting band som Wall Of Voodoo eller Timbuk 3 puslet med – alternativ, s\u00e6regen rock som er umiskjennelig amerikansk og vekker assosiasjoner til \u00f8rken, st\u00f8v, og forlatte sm\u00e5byer.<\/p>\n

\"Doomsville\"

P\u00e5 «Big Fat Blonde» er det strake veien tilbake til lokalet med Wunderbaum i nesa og hjemmebrent i strupen. The Rainmakers skrur harryfaktoren p\u00e5 full styrke, «Big Fat Blonde»‘s tunge, vaggende boogiekj\u00f8r gj\u00f8r at du med et fett glis uvilk\u00e5rlig griper etter \u00f8ljekken igjen.<\/p>\n

P\u00e5 siste halvdel girer albumet ned og viser The Rainmakers fra den siden hvor de henter inspirasjon fra tradisjonell amerikansk heartlandrock og vektlegger melodi mer enn riff. De beste kuttene i den kategorien er halvt akustiske, plystrevennlige «The One That Got Away» og den ganske glatte men likefullt fine soulbluesvarianten som «Nobody Knows» utgj\u00f8r. Selv om denne delen av albumet ikke helt klarer \u00e5 m\u00e5le krefter mot de f\u00f8rste fem sporene, s\u00e5 viser den at The Rainmakers kan langt mer enn bare \u00e5 lage drivende rock.<\/p>\n

P\u00e5 denne delen av albumet kommer ogs\u00e5 bandets egenskaper som kommentatorer til sosiale og politiske forhold i hjemlandet tydeligst frem. Foruten bandets talent for \u00e5 komme opp med fengende l\u00e5ter, s\u00e5 er The Rainmakers st\u00f8rste styrke uten tvil stemmen til Walkenhorst. Han har en bred amerikansk vokal som hulker og hikster med overbevisende kraft, og innehar noe av den samme egenartede twisten som John Fogerty.<\/p>\n

Jeg m\u00e5 vedg\u00e5 at det er en stund siden sist jeg h\u00f8rte p\u00e5 «The Rainmakers», men desto mer positiv var opplevelsen av \u00e5 h\u00f8re hvor bra de beste l\u00e5tene fortsatt fungerer. «The Rainmakers» er folkelig, underholdende og ikke minst kvalitetssterk rock som fortsatt t\u00e5ler \u00e5 g\u00e5 mange runder b\u00e5de til hverdag og fest. <\/p>\n

TRACKS<\/h4>\n

Rockin’ At The T-Dance \/ Downstream \/ Let My People Go-Go \/ Doomsville \/ Big Fat Blonde \/ Long Gone Long \/ The One That Got Away \/ Government Cheese \/ Drinkin’ On The Job \/ Nobody Knows \/ Information<\/p>\n

Produsert av Terry Manning <\/p>\n

[hr]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Frontet av karismatiske Bob Walkenhorst opplevde amerikanske The Rainmakers store fremganger i Norge. Bandets enkle rock et sted i veikrysset mellom sumprocken til Creedence…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1930,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18,3],"tags":[74,94,399,97],"class_list":["post-1928","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-album","category-musikk","tag-rock","tag-roots","tag-the-rainmakers","tag-usa"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1928","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1928"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1928\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1932,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1928\/revisions\/1932"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1930"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1928"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1928"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1928"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}