I takt med ettertidens smale interesse for norsk pop og rock i \u00e5rene 1983 til 86\/87, har plateselskapene mer eller mindre ignorert markante artister fra denne perioden med hensyn til nyutgivelser (ikke at de samme selskaper er s\u00e5 rasende aktive og dyktige hva gjelder norske re\u2013utgivelser generelt). WEAs kobling av Can Cans to album p\u00e5 en dobbeltcd er derfor et sympatisk tiltak, ikke minst fordi WEA neppe forventer \u00e5 tjene forferdelig mye penger p\u00e5 utgivelsen.<\/p>\n

Can Can ble ved f\u00f8dsel i 1983 en slags alternativ supergruppe med medlemmer som kunne bokf\u00f8re fortid i blant annet Veslefrikk (Anne Grete Preus og Per Vestaby) og De Press (J\u00f8rn Christensen). Can Can som supergruppe er dog mest tydelig i ettertid, som en f\u00f8lge av at samtlige fem musikere som utgjorde basisen siden har v\u00e6rt markant tilstede i norsk pop og rock. De var den gang da alle n\u00e6rt tilknyttet Oslos punk\u2013 og \/ eller new wave\u2013milj\u00f8, og i Can Can endelig rede til \u00e5 ta uttrykket ett skritt videre \u2014 som noe modigere, skarpere, mer moderne. Talentet og erfaringen i Can Can var ubestridelige, etter datidens norske m\u00e5lestokk bar ogs\u00e5 fokuset, ambisjonene og det musikalske uttrykket l\u00f8fte om en fremtid som noe stort.<\/p>\n

[pullquote-right]\u2018En Lek I Forhold\u2019, en lovende debut, Transmission 1984[\/pullquote-right]<\/p>\n

[dropcap]N[\/dropcap]\u00e5 albumene, og f\u00f8rst det f\u00f8rste. «En Lek I Forhold» ble utgitt i 1984 og l\u00f8d i samtiden temmelig unorsk, det til tross for norske tekster. Med en «Lek I Forhold» ble Can Can ganske alene i landet om \u00e5 forvalte et lydbilde som hadde v\u00e6rt, og fortsatt var, stort p\u00e5 de britiske \u00f8yer. Sirklende, ljomende gitarer p\u00e5 en seng av myke keyboardkaskader, st\u00f8dig, overtydelig skarptromme og p\u00e5g\u00e5ende, kontant vokal. Mye luft, mye ekko, et nesten pomp\u00f8st og i glimt militant sound. Samtidig innehar dette soundet en melodi\u2013 og refrengfokusert vinkel, en tydelig vilje til \u00e5 kombinere et strengt rockuttrykk med det kommersielle.<\/p>\n

Som i tilfellene Echo & The Bunnymen og Siouxsie & The Banshees \u2014 bare for \u00e5 nevne et par band som neppe var helt fremmede for Preus og Christensen p\u00e5 dette tidspunktet \u2014 befinner Can Can anno 1984 seg noe mellom det egentlig helt enkle, og det ganske sofistikerte. Grenselinjen mellom det banalt poserende og det dypt suggerende er farlig tynn i denne genren, men n\u00e5r det sitter \u2014 da sitter det med et overjordisk smell.<\/p>\n

For Can Cans del lykkes fusjonen mellom sound og melodi p\u00e5 en «Lek I Forhold» i bare begrenset antall. Best \u2014 og i en klasse for seg \u2014 er «Oppenheimer», en rakt fremadstormende discorocker som pumper uten brems og forener tidens dystre, apokalyptiske visjoner med dans, dans til musikken. «Oppenheimer» er en liten bit norsk rockmagi, en hit som aldri ble en ordentlig hit. En tilsvarende popkommersiell kraft kan anes kun i «Maling Og Kritt», men her langt mindre magisk og i sammenligning ubehjelpelig lettvint. Bedre er da Can Can i de ramlende, sm\u00e5tt stakkatoe rocksporene hvor gitarene flerrer \u2014 «Blankt Hav», «R\u00f8dt Lys» og «Rop» f\u00f8rst og fremst \u2014 , der finner bandet en dynamisk nerve som speiler den angst og fremmedgj\u00f8ring som tekstene formidler.<\/p>\n