{"id":1482,"date":"2004-03-26T18:44:01","date_gmt":"2004-03-26T17:44:01","guid":{"rendered":"http:\/\/www.indiestadt.net\/?p=1482"},"modified":"2015-06-22T18:49:15","modified_gmt":"2015-06-22T16:49:15","slug":"hide-and-seek","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.indiestadt.net\/2004\/03\/hide-and-seek\/","title":{"rendered":"Hide and Seek"},"content":{"rendered":"

\"Howard

Howard Jones, Human’s Lib
\nWEA, lp 1984<\/h3>\n

[dropcap]M[\/dropcap]ed debutalbumet «Human’s Lib» markerte Howard Jones seg som en av de mest spennende og lovende nykommerne i 1984. Av flere \u00e5rsaker er det lett \u00e5 forbinde ham med en annen britisk soloartist fra samme periode – Nik Kershaw.<\/strong><\/p>\n

De debuterte begge rundt samme tidspunkt, de opplevde begge stor og umiddelbar suksess med sine f\u00f8rste utgivelser, og de var begge langt mer talentfulle l\u00e5tskrivere enn majoriteten av artistene de konkurrerte mot p\u00e5 hitlistene og i postermagasinene. Sammenlignet med Kershaws ganske tradisjonelle lydbilde, fremst\u00e5r imidlertid Jones som en mer v\u00e5gal og spennende artist.<\/p>\n

[pullquote-right]Leker p\u00e5 sett og vis med formatet p\u00e5 samme m\u00e5te som Thomas Dolby[\/pullquote-right]<\/p>\n

«Human’s Lib» er lyden av oppfinnsom state of the art synthpop anno 1984, og inkluderer klanger, tonelandskaper og rytmer som vitner om en inspirert artist med vilje og evne til \u00e5 utforske nye vinkler. Han leker p\u00e5 sett og vis med formatet p\u00e5 samme m\u00e5te som Thomas Dolby, men makter i langt st\u00f8rre grad enn Dolby \u00e5 omforme leken med synth og teknologiske duppedingser til kommersiell popmusikk. Selv om «Human’s Lib» er sv\u00e6rt syntetisk i uttrykket, er det et varmt og levende album. Jones er pianist – han l\u00e6rte seg \u00e5 spille piano fra han var syv \u00e5r gammel – , og er ikke redd for \u00e5 hente inn sm\u00e5 elementer fra sjangere som funk eller symfonisk rock. Han oppviser dessuten en human, ydmyk og klok innstilling til verden rundt seg, en innstilling som b\u00e5de direkte og indirekte kommer til uttrykk gjennom tekstene og gir flere av l\u00e5tene en nesten naiv hippievibe.<\/p>\n

«New Song» var Jones’ f\u00f8rste single (utgitt h\u00f8sten 1983), den resulterte i en tredjeplass p\u00e5 den engelske singlelisten og ble ogs\u00e5 en mindre hit i USA. Den viser Jones fra hans mest ukompliserte popside, en fin l\u00e5t men som sammenlignet med resten av albumet blir veldig munter, lettvint og sommerlig. Albumet som helhet f\u00f8les mer alvorlig og voksent, og sidestilt med de \u00f8vrige tre singlene hentet fra albumet blekner «New Song» ganske raskt.<\/p>\n

\"Human's

«What Is Love?» var oppf\u00f8lgeren til «New Song», og er det kuttet som for alvor gjorde Jones til et navn \u00e5 notere bak \u00f8ret. Utvilsomt albumets beste spor regnet etter salgsmessig potensiale, en stilig, smakfull l\u00e5t med et uforglemmelig refreng og en deilig bitters\u00f8t tone. De to siste singlene viser Jones fra litt andre ulike musikalske sider enn den rendyrkede popmelodien. Hektisk, drivende nesten-funk med kunstige bl\u00e5sere utgj\u00f8r hovedfundamentet for «Pearl In The Shell», duvende, ambiente keyboards farger mollstemte «Hide And Seek». Sistnevnte er trolig det sporet fra «Human’s Lib» som gj\u00f8r st\u00f8rst inntrykk over tid. En fascinerende l\u00e5t som skaper panoramabilder av et goldt, r\u00f8dlig \u00f8rkenlandskap hvor ingenting eksisterer – kun en evig vandring i altoppslukende ensomhet.<\/p>\n

[pullquote-right]Ikke helt ulikt det Depeche Mode tapetserte sitt «Some Great Reward» med[\/pullquote-right]<\/p>\n

Det av disse fire sporene som er mest definerende for albumet som helhet er nok «Pearl In The Shell». Mer eller mindre tilsvarende l\u00e5ter er «Equality», «Conditioning» og ikke minst «Hunt The Self». Alle disse er rytmefokuserte, raske l\u00e5ter med spenst og i\u00f8refallende arrangementer. «Conditioning» er dog noe m\u00f8rkere enn de andre, med forvrengt vokal i refrenget og ramlende, light-industrielle detaljer ikke helt ulikt det Depeche Mode tapetserte sitt «Some Great Reward» med samme \u00e5r. For \u00f8vrig har det alltid undret meg hvorfor ypperlige «Equality» ikke fant veien til singleformat. Dennes berusende synthtema og boblende energi er som skapt for hitlistene, og gir en veldig lyst til \u00e5 hoppe opp og ned; noe som resulterer i albumets bronseplass etter «What Is Love?» og «Hide And Seek».<\/p>\n

Enkelte mer anonyme spor – «Don’t Always Look At The Rain» er pretty-melankolsk men griper ikke, «Natural» mangler det lille ekstra – reduserer p\u00e5 ingen m\u00e5te totalopplevelsen av albumet. Etter tyve \u00e5r i selskap med «Human’s Lib» – gjennom kassettutgave, via vinyl og til cd – er det fortsatt en stor glede \u00e5 h\u00f8re platen. P\u00e5 min skala utmerker «Human’s Lib» seg som blant synthpopens aller beste album, og som et av 80-tallets mest givende popalbum uansett subsjanger. Hans neste album – «Dream Into Action» (1985) – var en solid oppf\u00f8lger, men «Human’s Lib» fortjener likevel statusen som Jones’ definitive album. <\/p>\n

TRACKS<\/h4>\n

Conditioning \/ What Is Love? \/ Pearl In The Shell \/ Hide And Seek \/ Hunt The Self \/ New Song \/ Don’t Always Look At The Rain \/ Equality \/ Natural \/ Human’s Lib<\/p>\n

Produsert av Rupert Hine og Colin Thurston <\/p>\n

[hr]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Med debutalbumet «Human’s Lib» markerte Howard Jones seg som en av de mest spennende og lovende nykommerne i 1984. Av flere \u00e5rsaker er det lett \u00e5 forbinde ham med en annen…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1484,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18,3],"tags":[15,42,318,10,9,5],"class_list":["post-1482","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-album","category-musikk","tag-electronic","tag-england","tag-howard-jones","tag-new-wave","tag-pop","tag-synth"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1482"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1482"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1482\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1485,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1482\/revisions\/1485"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1484"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1482"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1482"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1482"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}