{"id":1383,"date":"2005-01-28T22:14:17","date_gmt":"2005-01-28T21:14:17","guid":{"rendered":"http:\/\/www.indiestadt.net\/?p=1383"},"modified":"2015-06-20T22:26:22","modified_gmt":"2015-06-20T20:26:22","slug":"glanset-retrofiksjon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.indiestadt.net\/2005\/01\/glanset-retrofiksjon\/","title":{"rendered":"Glanset retrofiksjon"},"content":{"rendered":"

\"Magasiner\"<\/a><\/p>\n

[dropcap]D[\/dropcap]e siste par \u00e5rene har de store britiske musikkmagasinene funnet en ny, lukurativ nisje i markedet. Fyldige tema- og spesialutgaver har vist seg \u00e5 v\u00e6re fristende retrovare for eldre s\u00e5 vel som yngre lesere. Publikasjonene det er tale om er de tre store magasinene – Q, Mojo og Uncut – , samt den dominerende musikkavisen NME. Q og Mojo danner en allianse hvor det samarbeides om spesialutgavene, Uncut og NME samarbeider p\u00e5 tilsvarende vis.<\/strong><\/p>\n

I all hovedsak kan disse temautgivelsene deles inn i tre ulike kategorier. Man har versjonen hvor en utgivelse er viet en enkelt artist, utgivelser som har fokus p\u00e5 en enkelt genre eller epoke med nye intervjuer og artikler, samt en variant av sistnevnte hvor grunnlaget er opptrykk av eldre og tidligere publisert stoff. Q har i tillegg til disse tre variantene lansert spesialnummer hvor tema har v\u00e6rt de hundre beste rockfotografiene, de hundre beste sangene, og lignende.<\/p>\n

[pullquote-right]NMEs numre omhandlende Madchester og Goth st\u00e5r som to sikre vinnere[\/pullquote-right]<\/p>\n

Generelt sett har det de siste \u00e5rene utkommet en rekke interessante nummer innenfor disse seriene, men ogs\u00e5 sett fra et rent 80-tallsperspektiv har det v\u00e6rt mye \u00e5 gripe fatt i. Av de rene artistmagasinene rager Q’s utgave om The Smiths h\u00f8yest, men ogs\u00e5 Uncuts og NMEs respektive utgivelser viet U2 og The Clash samt Q’s nummer om Madonna er essensielt lesestoff. Blant temautgavene har det v\u00e6rt umulig \u00e5 sluntre unna Q’s gjennomganger av Ska og Punk, mens NMEs numre omhandlende hhv. Madchester og Goth st\u00e5r som to sikre vinnere.<\/p>\n

Den siste uken har det ankommet intet mindre enn to spesialmagasiner som begge appellerer til lesere med utpreget svakhet for det britiske 80-tallet. Q’s \/ Mojos Depeche Mode And The Story Of Electropop<\/strong> og Uncuts \/ NMEs 80s, A-Z Of The New Romantics<\/strong> er begge i utgangspunktet \u00e5 regne som uimotst\u00e5elige kj\u00f8p. De benytter ulik innfallsvinkel og metode for \u00e5 formidle stoffet, noe som gj\u00f8r at de p\u00e5 hver sin m\u00e5te er representative for hvordan magasiner av denne typen bygges.<\/p>\n

Depeche Mode And The Story Of Electropop<\/h3>\n

Publikasjonen viet electropop og dens historie henter et n\u00e5tidsperspektiv, hvilket inneb\u00e6rer at intervjuer, artikler, plateanbefalinger med mer er av fersk og nyere dato. Det inneb\u00e6rer at band og plater blir – p\u00e5 godt og vondt – satt inn i en st\u00f8rre sammenheng og historiens sterke lys, preget av vurderinger og innsikt formet av tidens og musikkscenens gang. <\/p>\n

I hvor stor grad leseren f\u00f8ler seg p\u00e5 linje med skribentenes erfaringer og vurderinger er et helt annet sp\u00f8rsm\u00e5l, «Depeche Mode And The Story Of Electropop» gir – som nummer med tilsvarende vinkel – grobunn for hoderystende uenighet p\u00e5 flere punkter. Det v\u00e6re seg fra hvilke artister som tillegges st\u00f8rst vekt, til hvilke album og kutt som rangeres blant de mest sentrale. De fleste vil finne noe \u00e5 sette fingeren p\u00e5 – b\u00e5de med hensyn til utvalg og de rene fakta – , men p\u00e5 den annen side vil det aldri v\u00e6re s\u00e6rlig poeng \u00e5 pl\u00f8ye en publikasjon som bekrefter ens egne synspunkter til punkt og prikke.<\/p>\n

80s, A-Z Of The New Romantics<\/h3>\n

«80s, A-Z Of The New Romantics» har en helt annen tiln\u00e6rming til sitt tema, her er det utelukkende snakk om opptrykk av arkivert materiale fra NME. Med andre ord er dette et magasin som mest av alt fungerer som en tidsmaskin og en minnebok, fri for smart synsing foretatt i etterkant. Det interessante her er selvsagt \u00e5 lese samtidens intervjuer, hvor artistenes tanker og formeninger om egen musikks ud\u00f8delighet ikke alltid har vist seg \u00e5 stemme overens med historiens dom. At NME slaktet en rekke album og singler som i etterkant har blitt klassikere, egner neppe \u00e5 provosere noen da journalistenes spydige penn for lengst har blitt forkastet av ettertiden.<\/p>\n

«80s, A-Z Of The New Romantics» er derfor uforpliktende lesestoff som aldri irriterer, i motsetning til «Depeche Mode And The Story Of Electropop» trenger man som leser ikke \u00e5 ta stilling til noe som helst. For \u00f8vrig b\u00f8r det noteres – som tittelen halvveis indikerer – at magasinet ikke bare omhandler new romantics. Med seksjoner om bl.a. Live Aid, The Tube, Wham! og Sigue Sigue Sputnik er det riktigere \u00e5 si at totalfokuset er fargerike artister og fenomener generelt fra det engelske 80-tall. Dessuten b\u00f8r det nevnes at forsiden i seg selv er fantastisk, selv ikke Smash Hits hadde s\u00e5 fete forsider.<\/p>\n

Pris og innhold<\/h3>\n

En viss sutring vedr\u00f8rende prislappen p\u00e5 disse magasinene oppst\u00e5r alltid, men egentlig er ikke prisen ubehagelig dr\u00f8y. Fra ca. 120,- til ca. 150,- for rundt regnet 150 sider spekket med bilder – bildematerialet i denne type magasiner er som regel verdt prisen alene – og lesestoff peilet inn mot de spesielt interesserte, er ikke s\u00e6rlig \u00e5 ta p\u00e5 vei for. De regul\u00e6re m\u00e5nedsutgavene av magasinene prises tross alt ikke s\u00e5 langt under hundrelappen, og i motsetning til disse s\u00e5 er dette utgaver som garantert inneholder hundre prosent lesestoff midt i blinken for den som er interessert. De kan dessuten like gjerne regnes som b\u00f8ker, i den forstand at de forsvarer sin plass i bokhyllen og kan hentes ned for referanse og oppdatering i mange \u00e5r fremover.<\/p>\n

Hvorvidt utgiverne kun ser p\u00e5 disse magasinene som en enklere og billigere m\u00e5te \u00e5 tjene penger p\u00e5 enn gjennom \u00e5 produsere aktuelle m\u00e5nedsmagasiner, f\u00e5r nesten andre svare p\u00e5. Rent opptrykk av arkivert stoff er muligens kostnadsbesparende, men det er gjort med omhu og uten \u00e5 spare p\u00e5 farge eller glans. Hva gjelder for de magasinene som best\u00e5r av mer eller mindre nytt stoff – og disse er noe dyrere enn NMEs Originals – , ligger det utvilsomt et visst arbeid bak realiseringen av disse. For egen del har uansett ikke utgivers eventuelle fortjeneste noe \u00e5 si, ikke s\u00e5 lenge spesialmagasinene er et velkomment og underholdende tilskudd til den vanlige musikkpressen. <\/p>\n

[hr]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

De siste par \u00e5rene har de store britiske musikkmagasinene funnet en ny, lukurativ nisje i markedet. Fyldige tema- og spesialutgaver har vist seg \u00e5 v\u00e6re fristende retrovare for eldre s\u00e5 vel som yngre lesere.<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1384,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[157,3],"tags":[15,42,301,303,8,10,302,5],"class_list":["post-1383","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-litteratur","category-musikk","tag-electronic","tag-england","tag-magasiner","tag-mojo","tag-new-romantic","tag-new-wave","tag-nme","tag-synth"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1383","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1383"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1383\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1390,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1383\/revisions\/1390"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1384"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1383"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1383"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1383"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}