{"id":1114,"date":"2006-02-10T17:10:59","date_gmt":"2006-02-10T16:10:59","guid":{"rendered":"http:\/\/www.indiestadt.net\/?p=1114"},"modified":"2015-07-05T01:05:43","modified_gmt":"2015-07-04T23:05:43","slug":"baggy-trousers","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.indiestadt.net\/2006\/02\/baggy-trousers\/","title":{"rendered":"Baggy Trousers"},"content":{"rendered":"

\"Madness,

Madness, Complete Madness
\nStiff, lp 1982<\/h3>\n

[dropcap]M[\/dropcap]adness var det eneste av den britiske ska-bevegelsens band som maktet \u00e5 bryte ska’ens begrensninger og skape en langvarig karriere p\u00e5 popmarkedet. The Nutty Boys med The Nutty Sound hadde langt bredere appell enn ska’ens mest politisk fokuserte akt\u00f8rer (The Specials), eller dens mer vulg\u00e6rhumoristiske ut\u00f8vere (Bad Manners).<\/strong><\/p>\n

Madness var mer enn ska, de var britisk poptradisjon, music halls, varme og humoristiske tekster, morsomme videoer og artig image. Sosialt bevisste var dog ogs\u00e5 Madness, men uttrykt p\u00e5 et folkelig og forsonende vis som aldri overskygget inntrykket av Madness som glade gj\u00f8glere. Betegnende for Madness’ innfallsvinkel, var at de etter kort tid i folden ikke \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re en del av 2 Tones’ stall.<\/p>\n

Engelskmennene, eldre som yngre, elsket sitt Madness og s\u00f8rget for at bandet ble blant deres mest stabile leverand\u00f8rer av hitsingler i perioden 1979 til ’83. Som det eminente singleband Madness var, eksisterer det en rekke album som samler noen, mange eller samtlige av deres singler. «Complete Madness» er det aller f\u00f8rste av disse, utgitt p\u00e5 basis av de tre f\u00f8rste studioalbumene samt enkelte selvstendige singler som ikke ble inkludert p\u00e5 albumene. «Complete Madness» er dog ingen ren singlesamler, det henter ogs\u00e5 inn albumspor og dekker bandets f\u00f8rste epoke p\u00e5 utmerket m\u00e5te.<\/p>\n

[pullquote-right]En av de aller beste introduksjoner til essensen ved det opprinnelige Madness[\/pullquote-right]<\/p>\n

Ved utgivelse var «Complete Madness» en slags komplett overflateguide til Madness, noe som selvsagt ikke er tilfellet i dag siden deres senere \u00e5r ikke er representert. Det er likevel fortsatt en av de aller beste introduksjoner til essensen ved det opprinnelige Madness. «Complete Madness» stopper klokken rett f\u00f8r det kutt, «Our House», som for mange her hjemme er f\u00f8rste assosiasjon til Madness, ble lansert h\u00f8sten 1982. Nevnte «Our House» er for \u00f8vrig bandets eneste betydelige internasjonale hitsingle, med en 4.plass i Norge og en 7. plass i USA. Fra og med der og albumet «The Rise And Fall» g\u00e5r en skillelinje i Madness’ historie, hvor de dels forlot ska og spr\u00f8 humor til fordel for st\u00f8rre vekt p\u00e5 ren pop. Selv om ogs\u00e5 den epoken frembragte mangt \u00e5 glede seg over – ikke minst h\u00f8rt p\u00e5 undervurderte «Mad Not Mad» (1985) – , var det et voksnere og mer alvorlig Madness; et Madness som sakte men sikkert mistet fotfeste hos platekj\u00f8perne.<\/p>\n

Med bakgrunn i den avgrensede tidsperioden, blir derfor «Complete Madness» bandets mest direkte og homogene samlealbum. Fra debutsingelen «The Prince» (bandets eneste utgivelse p\u00e5 2 Tone) til deres f\u00f8rste #1 i England med «House Of Fun» snaue tre \u00e5r senere, kompilerer albumet det ene spenstige h\u00f8ydepunkt etter det andre. Den forsamling som ikke evner \u00e5 fyre opp stemning med «Embarrassment», «One Step Beyond», «Night Boat To Cairo», «Shut Up», «Baggy Trousers» og «House Of Fun», er neppe en forsamling verdt \u00e5 tilbringe tid sammen med. Som middel til \u00e5 l\u00f8sne p\u00e5 smil og myke opp ledd i l\u00f8ssluppen selskapelighet, er det lite som treffer bredere enn Madness med l\u00f8s snipp. Hvilket var nettopp den \u00e5rsak som gjorde at bandets beste singler vant s\u00e5 stort hjerterom hos ulike lag av engelske platekj\u00f8pere.<\/p>\n

Ska’ens format sikrer dessuten Madness’ tidligste produksjon en tidl\u00f8s vibrasjon som deres senere album ikke kan utligne. Den rytmikk og de grep som ska bygger p\u00e5 er en spikret, konservativ oppskrift som har endret seg minimalt i \u00e5renes l\u00f8p. Kombinert med Madness’ store teft for fengende strofer og refreng, st\u00e5r materialet p\u00e5 «Complete Madness» frem som eksakt like heftig i dag som ved f\u00f8rste m\u00f8te. Ta mer enn gjerne «Complete Madness» som step one, fra der vil «One Step Beyond» (1979) v\u00e6re det naturlige skritt to. <\/p>\n

TRACKS<\/h4>\n

Embarrassment \/ Shut Up \/ My Girl \/ Baggy Trousers \/ It Must Be Love \/ The Prince \/ Bed And Breakfast Man \/ Night Boat To Cairo \/ House Of Fun \/ One Step Beyond \/ Cardiac Arrest \/ Grey Day \/ Take It Or Leave It \/ In The City \/ Madness \/ The Return Of The Los Palma<\/p>\n

Produsert av Clive Langer og Alan Winstanley<\/p>\n

[hr]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Madness var det eneste av den britiske ska-bevegelsens band som maktet \u00e5 bryte ska’ens begrensninger og skape en langvarig karriere p\u00e5 popmarkedet. The Nutty Boys med The Nutty Sound…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1118,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18,3],"tags":[234,42,55,232,10,9,224,233],"class_list":["post-1114","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-album","category-musikk","tag-2-tone","tag-england","tag-london","tag-madness","tag-new-wave","tag-pop","tag-ska","tag-stiff"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1114","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1114"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1114\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2163,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1114\/revisions\/2163"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1118"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1114"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1114"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.indiestadt.net\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1114"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}