Echo Beach
Martha And The Muffins fra Toronto, Canada eksisterte i flere varianter gjennom deres noe oppstykkede karriere. Først som sekstett, senere som kvartetten M+M, og til sist duoen Martha + The Muffins.
Deres eneste store hit kom imidlertid i perioden som sekstett, en besetning som rommet ikke bare én men to Marthas. Martha Johnson og Martha Ladly (begge vokal og keyboards, men Johnson var den som stod i front) pluss fire mannlige muffins skapte i 1980 en aldri så liten godbit i singelen «Echo Beach».
«Echo Beach» var bandets andre single, en utgivelse som resulterte i at Martha And The Muffins ble årets store nykommere i hjemlandet og mottok Juno Award for 1980s beste single (en pris de dog måtte dele med Anne Murray og hennes «Could I Have This Dance»). USA lot seg ikke smitte, men kontrakt med Virgins britiske underlabel Dindisc gjorde jobben i England og bragte «Echo Beach» opp til plass #10. Albumet «Metro Music» fikk dog en noe lunken mottagelse, og Martha And The Muffins maktet aldri å etablere en stabil plattform utenfor hjemlandet. En mindre hit med «Black Stations – White Stations», da som M+M, i 1984 var ikke nok til å oppheve det historiske inntrykk av Martha And The Muffins som et av de mange eksempler på one-hit wonders.
«Echo Beach» er likefullt god nok grunn alene til å huske Martha And The Muffins, en låt som aldri forsøker å være noe større eller dypere enn farlig fengende pop. Som prov på de tidløse kvaliteter ved samtidens new wave er «Echo Beach» stadig noe av det fineste som kan hentes frem, og den er så desidert en av de beste låtene Blondie aldri skrev. Smart, skarp og sjarmerende popsødme som skal katalogiseres i seksjonen for smil og sol. «Echo Beach» er bedre og sunnere antidepressiva enn alt hva din farmasøyt vil finne på å foreskrive.
