Ganz Wien
Falco er denne sommer aktuell med samlealbum cirka nummer hundre, en repetisjon den godeste Johann Hölzel selv er forhindret fra å mene noe om. Mye mulig ville han betakket seg…
Merket med: synth
Forever The Same
«The Art Of Falling Apart» er lyden av en duo som vender det store publikum ryggen. Almond og Ball følte seg aldri bekvemme i den rolle «Non-Stop Erotic Cabaret» (1981) påførte dem, som popstars…
Some Bizzare Album
Samlealbum står i manges bevissthet ikke særskilt høyt i kurs, og kanskje aller lavest rangert befinner de mange bokstavert under ‘Diverse Artister’ seg. En subgren av disse, som har lang tradisjon…
Behold… White Lord Jesus er rede
Bebudet siden vinter 2007, og endelig er White Lord Jesus’ andre verk bare et par små amen fra lansering. En forsinkelse å regne som dråpe i havet, da det er hele fireogtyve år siden første…
Life in Tokyo
«The Very Best Of» samler alle av Japans singler som berørte den engelske hitlisten fra 1981 til 1983, pluss et par øvrige kutt sånn for å dytte samlet spilletid til godt over sytti minutter.
French Synth Wave
En vennlig sjel skaffet til veie en kopi av denne, altså «BIPPP: French Synth Wave 1979-1985», hvilket har resultert i high rotation siste uke. Franskmenn har som de fleste vil erkjenne aldri helt fikset …
The Attrition Of Reason
Dypt nede, i kjeller, krypt og irrganger hvor den vanlige mann og kvinne bare unntaksvis ferdes, har Martin Bowes opprettholdt sitt Attrition siden tidlig 80–tall og opp til i dag. Aldri hørt om? Ingen skam…
Bonjour Tristesse
Ensemblet Tuxedomoon var anno 1985 en etablert attraksjon blant Sentral-Europas underliv og løver. En multinasjonal gruppering emigrert fra opphav i San Fransisco til base i Brüssel.
Knust Knekt
Den som vil lage en liste over norskprodusert synthpop fra 80–tallet, har ingen videre omfattende jobb foran seg. Til å være et land som alltid har hentet mye musikalsk inspirasjon fra de britiske øyer…
Radio Silence
Bak et vederstyggelig cover som plukket opp fra en eske Brio og to blad blottet for informasjon, skjuler «Hyperactive!» en fyldig samling av Dolbys 80-talls produksjon. Her er i alt seksten av…
Skin Divers
Det har blitt nevnt tidligere men kan gjerne hamres inn igjen: Med «Astronaut» (2004) begikk Duran Durans klassiske kvintett et kunstnerisk så vel som kommersielt vellykket comeback.
Sparks in Heaven
Om Sparks er det ofte og gjerne påpekt at deres største hinder for større kommersiell suksess var Ron Maels maniske blikk og påfallende Hitlerbart. Muligens ligger det noe i dette…
Dare! Tour 2007
The Human League ble akkurat den fest og glede vi veteraner hadde håpet og forventet. Solid støttet og varmet opp av OneTwo, selv om denne mann kom fri og løs litt for sent til å overvære…
Hourglass
Der Dave Gahans solodebut, «Paper Monsters» (2003), var viklet inn i gitarer i et utvilsomt forsøk på å unnslippe for klare paralleller til Depeche Mode; er Gahan i år tilbake med ti elektroniske kutt…
