rock – Indiestadt

Sorrow Returns av Long Night

kesc — Wed, 08 Nov 2017 17:58:02 +0000

LONG NIGHT

– Tau, Rogaland, Norge

– Låt «Sorrow Returns» fra EP «Sorrow Returns», Black Rider Records, 2016
– Manus og regi ved Jon Helge Hesby, foto ved Jon Helge Hesby og Joakim Hauge, 2017
– Produsert av Image Vision og Kenneth Hansebråten, 2017
– Spilt av Cathrine Sætre, Paulius Miskinis, Linda Tveiten, Camilla Håland, Henriette Kjormo Arntsen m.fl.

For mer info → Long.Night.Tau + Black-Rider-Records + longnight.bandcamp.com

Oberheim \ Strawberry

kesc — Wed, 03 May 2017 21:07:20 +0000

Batboner, Oberheim\Strawberry
622121 Records DK, digital 2017

Forleden sommer beskyldte vi Batboner for å være ikke utpreget hyperaktive – dette med tanke på tilstedeværelse og utgivelsesfrekvens – , noe som der og da sant å si stemte ganske bra. Gjennom det siste snaue året har Batboner imidlertid vært å se og høre med jevne mellomrom, senest nå denne vår med utgivelsen «Oberheim\Strawberry».

Denne gang har de fire, som fortsatt er Floyd, Yod, In Absentia og Zonetripper, lagt to nye låter i kisten, begge lett gjenkjennbare som produkter av Batboner men samtidig med de individuelle særegenheter som nesten alle deres titler innehar. Av de to låtene er «Oberheim» den som best fremkaller momentant reisning, i takt mangt av en skakk vals for skipbrudne sjøfolk, en skål og o’hoi, garantert gothslig stemning i de mørke buler. Prima deathrock et postpunk à la Batboner.

Batboner – Foto: Anja Regine Oddmarsdatter Schönhaug

… hand in hand with the Candyman.

«Strawberry» er en mer kompleks affære som ikke i ett og alt lever helt opp til sin veldig pirrende instrumentale innledning. Det fordi «Strawberry» snubler et par skritt og mister drift når vokalen sluses inn ved første vending. Med det ikke sagt at alt er tapt, for i neste steg står «Strawberry» igjen opp i ulende vind, før den akk atter en gang skrangler ned i knestående, et cetera. Det går altså litt over stokk og stein for «Strawberry», en humpete men takk være dét underholdende låt som illustrerer Batboners stadige vilje til å krysse flere melodier og riff i én og samme låt.

«Oberheim\Strawberry» bør kunne glede både de mange som allerede er bevandret i Batboner og de uinnvidde, forvillete sjeler som ennå ikke har oppdaget en av Oslos dulgte hemmeligheter.

TRACKS

Oberheim / Strawberry

Innspilt på Høyskolen Kristiania, mikset av Yod Amygdala

Oberheim\Strawberry by Batboner

Ny EP fra Liquid Grey

kesc — Wed, 19 Apr 2017 21:30:06 +0000

VIDEO Forrige plate fra Liquid Grey, «Arsenic Dreams», holdt godt grep om et knippe smidige riff og melodier i manesjen for muskuløs goth rock. Ganske nøyaktig tre år etter «Arsenic Dreams» åpner Liquid Grey med bistand fra Mallory Murdock første dør inn mot nytt album.

Liquid Grey er basert i Kristiansand, Norge og fungerer som skalkeskjul for Mr. Grey aka Robert Averkios Steen-Antonsen, med andre ord sagt et soloprosjekt. Mr. Grey arbeider dog ikke i den totale ensomhet, tvert om samarbeider han flittig med en rekke andre musikere. Så også her på «Transfusion», Mallory Murdock fra det Nordrhein-Westfalen-baserte Bloodsucking Mallory er prominent til stede på vokal og Abby Cole (Delivered Soul, Tides Of Life) bidrar med keyboards.

Liquid Grey

«Transfusion»

High octane goth rock for highways.

Mr. Grey har sin bakgrunn fra gresk goth rock, helt presist nevnt fra gruppene New Zero God og Flowers Of Romance, og er dessuten aktiv i kollektivet Carnival Star. Soloprosjektet Liquid Grey våknet til liv en natt i 2010, et prosjekt som til nå har avstedkommet to album i «Grey Matters» (2011) og «Arsenic Dreams» (2014); begge disse utgitt på CD av den tyske labelen Echozone.

«Transfusion» ble lansert som EP den 16. april av JNB Media Records, ved siden av tittelkuttet i to versjoner er låten «Dark Days» inkludert i kraftfull single edit og elektronisk klubbmiks. Senere i år en gang følger nytt album fra Liquid Grey, tittel på dette vil lyde «Mercury».

For mer info → liquidgrey.official + jnbmediarecords.bandcamp.com

For The Love Of Ivy

kesc — Sat, 15 Apr 2017 20:14:08 +0000

For The Love Of Ivy, EP
Big Day Records, 7″ep/digital 2017

Med et navn som For The Love Of Ivy i spill kreves det ikke mye vill gjetting for å komme frem til at vi befinner oss i de lyssky kvartaler rundt The Cramps. Under de bleke lysstråler fra gatelykter og måneskinn rasler For The Love Of Ivy rundt i byens smale smug og de mange søppeldunker fylte til randen med popkulturell smuss.

Hvis du skulle møte på denne trioen fra Oslo ute i det fri en natt, kan de identifiseres ved at Von Lösch (Ulrik Løsch Danneborg) står for howls n’ moans, The Girl With No Name (Silje Dybedahl) gjør growls n’ groans og The Gimp (Pelle Enebro) holder hender om sticks n’ stones. Oversatt til et kjedeligere språk innebærer dette cirka noe sånn som vokal, gitar og trommer; en besetning som seg hør og bør et band som faktisk begynte som en tribute til – ja nettopp – The Cramps.

Twaaang! Thump! Hooowl!
Mentally challenged rock ‘n’ roll. Bellydancing on the shoulders of giants.

Med tiden har de tre, som alle har grundig erfaring fra andre band, utviklet For The Love Of Ivy fra kun å være en tribute til å bli et band som skriver eget materiale i skrittet mellom rockabilly, surf, punk og garasje med mere marinert i ymse grader av trash, twist, sex, spøk og spenning.

For The Love Of Ivy

«For The Love Of Ivy EP» serverer fire egenskrevne låter av solid kvalitet og i stilistisk variasjon fra fyrrig punk’ a billy via bluesy garage til mørk rhumba med visitt av orgel, alt til lyst og dans for både levende og døde. Helt i tet er «I Wanna Do This Again» hvis twang, fuzz, vokal og generelt dunkle energi plasserer skapet eksakt hvor det skal stå; på halv åtte. Forresten bringer tittelen i seg selv frem gode ekko av salige The Graves og deres «I Wanna Do It Again», dette bare til din digresjon. Rett bak «I Wanna Do This Again» tripper «Domina», EP’ens mest sammensatte kutt og av stemning som om var det hentet fra David Lynch’s «Wild at Heart» eller lignende brygg.

Hvem enn av låtene som treffer aller best, når en ramler ned trappene og ut bakdøren til takten av «Burial Bop» er hovedsak den at «For The Love Of Ivy EP» i sum tilbyr burlesk underholdning verdt å oppleve om igjen. Så la oss, med fare for å ende i fordervelse, gjøre det en gang til.

Heldigvis er «For The Love Of Ivy EP» ikke bare å finne i den digitale verden, den sjanger det her er tale om er nemlig som aller mest henrivende når den kan holdes, luktes, beføles og avspilles i format av en 7″EP. Den vanlige utgaven (den er også trykket i en ‘Gold Edition’ av skarve femti eksemplarer, trolig revet vekk for lenge siden) er i salg hos blant andre Tiger og Big Dipper samt alle øvrige plateforhandlere med snev av selvrespekt.

TRACKS

I Wanna Do This Again / Breathless / Domina / Burial Bop

Spilt inn av Hågen Rørmark, mikset av Martin ‘Konie’ Ehrencrona

Nachtschicht mit FLUT

kesc — Wed, 29 Mar 2017 21:25:27 +0000

FLUT, Nachtschicht
Problembär Records, 12″ep/cd-ep/digital 2017

Noen mennesker skulle helst sett at de levde i en annen tid enn nåtiden, andre bare tilbringer særdeles mye tid med å dyrke en forgangen epoke men trives ellers helt greit med å leve i 2017. De unge menn i FLUT tilhører trolig sistnevnte gruppering, de lager sin musikk og sitt image støpt i the ’80s men er samtidig forankret i vår samtid.

De fem som FLUT teller – Johan, Manuel, Sebastian, Jakob og Florian – er altfor unge til selv å ha opplevd 1980-årene, deres dype fascinasjon for tiårets popkultur er derfor pur nostalgi over en svunnen tid, en verden ennå dels analog. Hjemme i Linz, Oberösterreich tilbragte de tenårene med fjernsynsfilmer og -serier, musikkvideoer og konsertopptak fra den gang hockeysveis var obligatorisk og Berlinmuren fortsatt stod like urokkelig som nevnte frisyre. Høyt hår, høye håp.

FLUT er i musikk og estetikk lik Rockpalast, Tatort, roboter, Neue Deutsche Welle, bombastisk stadionrock, Falco, synth, Kottan ermittelt, Spliff, detektiver, Münchener Freiheit, inderlig patos og et cetera. En slik retropakke har kanskje et begrenset nedslagsfelt og underholdningsverdi av kortvarig art, men stas er det så allikevel. For å finne den fulle glede i FLUT sine eskapader er det nok videre en liten – men absolutt ikke nødvendig – fordel å være noe orientert i 1980-tallets tyskspråklige populærsfære, men hvem er vel ikke det? Om ikke annet er vi alle barn av Derrick.

FLUT

Kein Blick zurück, jede Tat hat ihren Preis,
der Wind ist wie die Donau, die Donau ist Kalt wie Eis.
– Linz bei Nacht

Med låten «Tiefschlaf», utgitt senhøsten 2015, gjorde FLUT seg bemerket for første gang, en sang om stillstand eller stagnasjon – i livet og verden for øvrig – i fasong av en slags ballade, i stemning flytende mellom stillferdig og kraftfull. Å høre «Tiefschlaf» er som å bli transportert tredve år tilbake i tid – i lyd, arrangement, melodi og video – , og det er en god tidsreise som nå mer enn et år senere fortsatt stikker seg frem og er blant de to-tre beste på «Nachtschicht».

Like bra er «Linz bei Nacht», her befinner FLUT seg i hjembyens skumle undergrunn, blant politi og forbrytere, tøffe ord og skarpe riff, humor og harry hånd i hånd; visuelt selvsagt i format av kornete VHS. Min personlige favoritt blant de fem låtene «Nachtschicht» samler er nok allikevel «Grenzenlos», i denne treffer FLUT full blink i krysset new wave møter pop og cheesy vocoder. Den er også EP’ens klareste eksempel på at FLUT holder kontakt med samtiden, for selv om de dyrker retroaspektet så til de grader kan det knyttes tråder til nåtidens Austropop (samlesekk for østerriksk pop og rock) og de løftes gjerne opp på samme scene som Wanda og Bilderbuch.

«Nachtschicht» er en riktig fengende og underholdende debut-EP, på overflaten tilsynelatende kun pastisj men ved nærmere bekjentskap avsløres flere lag og en dunklere undertone. Et godt alternativ ikke bare for nostalgikere, også for popelskere generelt samt alle som går nattevakt.

TRACKS

Linz bei Nacht / Splitter aus Glas / Sterne / Tiefschlaf / Grenzenlos

Produsert av Patrick Pulsinger

FLUT – NACHTSCHICHT by FLUT

Lilith Le Morte, Aut Aut

kesc — Fri, 24 Mar 2017 21:14:57 +0000

Lilith Le Morte

Si rompe il silenzio nel giardino delle mandragole by Lilith le Morte

LILITH LE MORTE

Di scegliere o non scegliere, prima che sia troppo tardi.

HVEM → Lilith Le Morte er Alice Cusi (vokal, piano, synth, tr. maskin) og Annalisa Liuzzi (bass, tr. maskin, kor) fra Reggio Emilia i Italia. De to har har laget musikk sammen siden 2000, fra 2012 og til i dag under navnet Lilith Le Morte. De debuterte med den selvutgitte EP’en «777» i 2013.

HVA → «Aut Aut» er hentet fra Lilith Le Morte sitt debutalbum «Si rompe il silenzio nel giardino delle mandragole», dette lansert i digitalt format og på CD av Swiss Dark Nights i februar måned. Kassett- og vinylutgave blir utgitt av Toten Schwan Records den 20. april.

HVORFOR → Fordi «Aut Aut» er et heftig eksemplar fra den grotte Lilith Le Morte romsterer i, hamrende piano, slamrende bass og trommemaskin, vilter vokal. Teater, goth, progressiv- og alternativ rock pluss mere til, «Aut Aut» er en låt hvis personlighet gnistrer av punk og pasjon.

For mer info → liliththedeath.fb + le-lilith.soundcloud + swissdarknights.bc

Lydia Litvak av Varsovie

kesc — Wed, 22 Mar 2017 21:04:22 +0000

VIDEO Det er nærmere to og et halvt år siden Varsovie kom med albumet «L’Heure et la Trajectoire», dette i vår flyktige tid for noe nær en evighet å regne. Vitale album bryr seg dog ikke om tiden, derfor ble det forrige måned lansert video til «Lydia Litvak» fra nevnte album.

«Lydia Litvak» henter sin tittel fra den russiske jagerflygersken Lidija Wladimirowna Litwjak som gjennom to år og sekstiseks tokt under den andre verdenskrig skrev seg inn i russisk krigs- og heltehistorie. Litwjak ble skutt ned og mistet livet under slaget ved Kursk den 1. august 1943.

Låten handler dog ikke konkret om henne, «Lydia Litvak» omhandler en ung kvinne som finner sin tid meningsløs og fabulerer over Lidija som symbol på noe ekte, på styrke og uavhengighet. Videoen er filmet og regissert av Rytis Titas i Kaunas, Litauen, hovedrollen blir spilt av Gabrielè Kuneviciute. En besnærende musikkvideo hvis sakte film er i skarp kontrast til låtens uttrykk.

Varsovie – Foto: Es.Cu

«L’Heure et la Trajectoire»

Still in a rock / post-punk style, but in a more radical way, those 10 new songs reformulate the wounds and the vertigos of the epoch through some emblematic figures and historical or intimate crisis. – Varsovie, «L’Heure et la Trajectoire».

Varsovie ble opprettet i Grenoble, Frankrike tilbake i 2005, gruppen består av Grégory Cathérina som skriver musikken, synger og spiller gitar, Arnault Destal som skriver tekstene, arrangerer og slår trommer, pluss Guillaume Tesi som spiller bass i live sammenheng. De debuterte med EP’en «Neuf Millimètres» i 2006, første album kom i 2010 og bærer tittel «État Civil», deres andre – og foreløpig nyeste – album er «L’Heure et la Trajectoire» utgitt i november 2014; begge album er utgitt på vinyl av Those Opposed Records samt er tilgjengelige på CD via Infrastition Records.

For mer info → varsovie.propaganda.fb + varsovie.bandcamp.com

Miazma walks the wire

kesc — Fri, 27 Jan 2017 22:37:44 +0000

Miazma, Walk The Wire
Gothic Music, cd/digital 2017

De aller fleste som kan tenkes å bry seg har trolig for mange år siden innfunnet seg med at det aldri igjen vil komme nytt album fra The Sisters Of Mercy. Om så allikevel mot formodning skulle skje, vil det neppe bli i ånd av de klassiske platene. Hvilket er som det er og ikke er verdt å gråte tårer over, vi har da andre artister som dekker behovet.

Blant de artister som holder arven etter The Sisters Of Mercy i hevd finner vi svenske Miazma, opprinnelig startet som duo med ståsted i techno tilbake i 1997. Siden 1999 har Miazma vært et rent soloprosjekt for Kristian Olofsson. Gjennom årene og flere album (kompilasjonen «Miazma» fra 2014 er en fin introduksjon til de tidligere platene) har Miazma dyrket rockens mørkere sider, tidvis med snitt av metal, elektronikk og industri, dog etterhvert med hovedvekt på gothic rock.

Miazmas nye plate, «Walk The Wire», er det vanskelig å komme forbi at i lange drag lyder veldig som The Sisters Of Mercy. Fra coverfoto til vokal, lydbilde og produksjon er «Walk The Wire» i påtakelig grad Eldritch & Co. et sted midtveis mellom «Floodland» og «Vision Thing». Når det er nevnt, Miazma har selvfølgelig andre influenser (f.eks. Type O Negative) enn bare søstrene og er dessuten også seg selv. Miazma har et personlig preg i de elektroniske grep og detaljer som er å høre i flere av albumets låter, som eksempelvis i de fremragende «Not For Me» og «Monster».

«Walk The Wire» er en plate uten dødpunkter, ti velskapte og konkrete låter som alle bæres av markante riff og treffsikre refreng. Et lite aber med albumet er dog at låtene er skodd mye over samme lest. «Walk The Wire» har egentlig ingen spor som tar uventede veier eller fungerer som mellomspill, som bro, som spenningsskaper. Hvilket innebærer at albumdynamikken ikke er den aller beste, med som resultat at det et stykke inn på albumet fort kan bli kinkig å skille den ene låten fra den neste. En viss variasjon i uttrykk har «Walk The Wire» like fullt, tydeligst i så måte skiller den strikt elektroniske «Everything» seg ut. Videre tilbyr «Kallt» i kraft av svenskspråklig tekst litt andre stemninger og assosiasjoner enn det øvrige materialet.

Styrker og svakheter lagt til side; først og sist er «Walk The Wire» gjennomført solid håndverk, i alt fra låter og arrangementer til fremføring og produksjon. For en som er glad i sjangeren lar det seg vanskelig gjøre å argumentere mot den atmosfære og de kvaliteter «More Than Miles», «A Kiss Away» og «Hush» – tre personlige favoritter – favner, fordi de er jo akkurat hva vi falt for en gang for lenge siden. Dersom goth rock med røtter i ’80s og ’90s er av de ting som får hjertet ditt til å slå, vil Miazma og «Walk The Wire» med største sannsynlighet falle i smak.

TRACKS

More Than Miles / Walk The Wire / Monster / A Kiss Away / Not For Me / Everything / Far Away / Love Undercover / Hush / Kallt

Produsert av Kristian Olofsson

Walk The Wire by Miazma

The Intelligence Service

kesc — Fri, 16 Dec 2016 21:42:41 +0000

The Intelligence Service, Maladies EP
Wiener Records, cassette/digital 2016

The Intelligence Service er en kvartett fra Vancouver, Canada som åpenlyst opererer i og på tvers av korridorene for garage, psykedelia og protopunk. Dette uten å henfalle til enøyd retrofiksering, The Intelligence Service slår ihop rock av og fra ymse fasetter og epoker til et samlet uttrykk som vil lyde fengende og vitalt også for barn av i dag.

En rekke ulike influenser ramses opp av The Intelligence Service, til eksempel The Shangri-Las, The 13th Floor Elevators, The Velvet Underground, CAN, Einstürzende Neubauten, Subway Sect, Suicide, Devo, JAMC samt artister av noe nyere generasjon som Thee Oh Sees og Ty Segall. På bakgrunn av bredden alle disse navn representerer er det klart at The Intelligence Service ikke er fundamentalistiske garasjerockere, de har utvilsomt garage og psych i bunn men krydrer det til med elementer fra alle tiders rock, punk, new wave, fuzz og gaze.

Disturbed vocals and chainsaw guitars coupled with riffy organs and analog synth drones sit atop melodic bass lines and driving drums — The Intelligence Service will tear your face off.

«Maladies EP» er The Intelligence Service – Alex P. (vokal, gitar), Heather Campbell (orgel, synth, vokal), Sam Daoust (bass, b.vokal) og Dror Zur (trommer, b.vokal ) sin debut, fire kutt som viser et band hvis karakter er tydelig definert men som samtidig spiller og leker over varierte flater.

The Intelligence Service – Foto: Reece Terris

Kassettens side A fylles i sin helhet av «Distraction (Here Comes Dror)», en virkelig tour de force som gjennom nesten femten minutter virvler en hypnotiserende malstrøm av psych, shoegaze, drone og beat-poesi. Intenst rytmisk og voldsomt bra, ikke minst dersom en setter pris på å bli dusjet i endeløse stråler av fuzz og orgel. «Distraction (Here Comes Dror)» levner ingen tvil om at The Intelligence Service består av fire musikere som kan sjanger og vet hva de holder på med.

Side B er en ganske annen, og betydelig lettere, opplevelse med tre låter som alle er direkte og melodiøse. «Driving To My Sun» er skummelt deilig, bølgende garage psych slik The Fuzztones gjør det, «School Me» en miks av primitiv rock med hulemann- og kvinne i call and response og skranglete new wave, «Can’t Believe» er vilt fengende garasjerock av tradisjonell type; umulig å mislike og med den settes det siste og definitive utropstegn for «Maladies EP».

The Intelligence Service har spilt inn et første album, «Transgressors», som er på trappene for utgivelse våren 2017. Frem til den tid skal og vil «Maladies EP» avspilles like høyt som ofte.

TRACKS

Distraction (Here Comes Dror) / Driving To My Sun / School Me / Can’t Believe

Produsert av The Intelligence Service

Maladies EP by The Intelligence Service

Aber der Sound ist gut

kesc — Wed, 16 Nov 2016 23:43:43 +0000

Diverse Artister, Aber der Sound ist gut
Siluh Records, 2lp/digital 2016

Østerrike er ikke, med enkelte unntak fra regelen en sjelden gang nå og da, blant de nasjoner som lyser sterkest på det europeiske kart over pop og rock. Det mye som selvsagt følge av å være et lite land, men kanskje også litt fordi Østerrike på flere vis fortsatt er et ganske konservativt land. Hverken det ene eller det andre av de ting forteller at det ikke lages eksellent musikk i Østerrike, det er bare et spørsmål om å oppdage den.

Siluh Records er basert i Wien og deler filosofi så vel som artister med flere av byens og landets øvrige alternative labels, «Aber der Sound ist gut» samler navn fra – foruten Siluh sin egen stall – selskap som bl.a. Totally Wired Records, Cut Surface, Fettkakao, Numavi Records og Wilhelm show me the Major Label. Flertallet av artistene holder til i Wien, men utgivelsen huser også en rekke representanter fra Graz, Linz og sikkert flere andre steder med. «Aber der Sound ist gut» er med andre ord ikke forbeholdt hovedstadens scene alene, her er stor nok geografisk bredde til at albumet gir et godt første riss av den østerrikske undergrunn generelt.

Bredde må vel også sies å være betegnende for utgivelsens musikalske innhold, gjennom de i alt 29 spor snuser «Aber der Sound ist gut» innom dette og hint, søtt som salt, slemt som snilt. En slags fellesnevner for mangt av materialet vil være at det løper sånn cirka langs aksen alternativ rock – indie – garage, men samtidig bidrar shoegaze, new wave, noise, punk, soul, skrammel og leven samt pur pop med mer til et variert totalinntrykk. En type kompilasjon som denne kan aldri klare å unnvike opplevelsen av å fremstå som noe usammenhengende, men «Aber der Sound ist gut» er puslet sammen slik at sprangene fra låt til låt ikke oppleves som altfor abrupte.

Aivery – Foto: Christian Sundl

Sluff – Foto: Beneditk Leibetseder

Likesom variert i uttrykk vil det variere vilt fra deg til meg hvem som først og fremst faller i smak blant låtene. Tittelkuttet – inkludert i to mikser som begge er ganske annerledes enn originalen fra 2014 (utgitt på albumet «Clemens Band Denk») – av Clemens Band Denk er i så henseende illustrerende. «Chill Out Ära Remix» er i mine ører en knall og «American Prairie Mix» en ditto døll versjon av en i utgangspunktet genial låt. I andres ører vil det trolig forholde seg motsatt, og om jeg skal trekke frem bare – la oss si – syv anbefalte blant de niogtyve; er det selvsagt ikke å yte alt og alle på «Aber der Sound ist gut» rettferdighet.

Allikevel, egnet som en introduksjon til de kvaliteter og den spennvidde «Aber der Sound ist gut» kapsler, bør følgende syv låter kunne duge: «The Pretender» og dennes rurale rock midt mellom barroom og highway i duett av Bruch og Anna Pü. «Nokia», nostalgisk elektronisk wave levert av Euroteuro, «Don’t Dare», dynamisk punk, grunge og sludge fra Aivery. «Where Shroom Folks Lose Their Minds», sommerlig pop med svale undertoner av søt psych fra Mile Me Deaf, «Since Everything», vibrant jangle pop og postpunk av Sluff. «All Those Afternoons», slentrende lounge og easy listening med Tommy Moonshine, og «In Your Room», skotitting mot en vegg av lyd fra Snoww Crystal. Der altså, syv glimrende titler fra samlingen og det helt uten å nevne markante navn som Crystal Soda Cream, Vague, Kristy And The Kraks, Valina, Tents eller Ja, Panik.

«Aber der Sound ist gut» er i all hovedsak fryd og gammen. Ingen vil falle for absolutt alt som er ombord, men med mengden av artister og musikk som er samlet blir «Aber der Sound ist gut» en ypperlig guide til gode lyder fra Østerrike. Release for albumet finner sted på Rhiz i Wien den 1. desember, via siluh.com er det mulig å sikre seg et eksemplar i format 2xLP.

TRACKS

LP1: Bruch & Anna Pü – The Pretender / Just Friends And Lovers – Isaac / Crystal Soda Cream – Schlag zu, lauf weg / Bad Weed – Easy To Run / Bird Of The Year – Baby / Clemens Band Denk – Aber der Sound ist gut (Chill Out Ära Remix) / Euroteuro – Nokia / Raccoon Rally – Raccoon (Salad Days Are Over) / Petra und der Wolf – Engine On The Chocks / Valina – Lifespan Of A Fly / Melt Downer – Trespass / Aivery – Don’t Dare / Sluff – Since Everything / Dead End Friends – Cocaine / Lonesome Hot Dudes – Toxic Foxes / Sex Jams – Riso Friday

LP2: Mile Me Deaf – Where Shroom Folks Lose Their Minds / Bulbul + Mäusegruppe – Papatel / Gran – My Love / Tents – Landscaper / Kristy And The Kraks – The Witch / Voodoo Jürgens – A Oarge Hackn / Clemens Band Denk – Aber der Sound ist gut (American Prairie Mix) / Vague – Death Of Ivan / Cry Baby – People / Golden Sikhs – Night Tide / Tommy Moonshine – All Those Afternoons / Snoww Crystal – In Your Room / Ja, Panik – Alles leer (live)

rock – Indiestadt

Sorrow Returns av Long Night

LONG NIGHT

Oberheim​ \ ​Strawberry

Batboner, Oberheim​\​Strawberry 622121 Records DK, digital 2017

TRACKS

Ny EP fra Liquid Grey

For The Love Of Ivy

For The Love Of Ivy, EP Big Day Records, 7″ep/digital 2017

TRACKS

Nachtschicht mit FLUT

FLUT, Nachtschicht Problembär Records, 12″ep/cd-ep/digital 2017

TRACKS

Lilith Le Morte, Aut Aut

LILITH LE MORTE

Lydia Litvak av Varsovie

Miazma walks the wire

Miazma, Walk The Wire Gothic Music, cd/digital 2017

TRACKS

The Intelligence Service

The Intelligence Service, Maladies EP Wiener Records, cassette/digital 2016

TRACKS

Aber der Sound ist gut

Diverse Artister, Aber der Sound ist gut Siluh Records, 2lp/digital 2016

TRACKS

Oberheim \ Strawberry

Batboner, Oberheim\Strawberry
622121 Records DK, digital 2017

For The Love Of Ivy, EP
Big Day Records, 7″ep/digital 2017

FLUT, Nachtschicht
Problembär Records, 12″ep/cd-ep/digital 2017

Miazma, Walk The Wire
Gothic Music, cd/digital 2017

The Intelligence Service, Maladies EP
Wiener Records, cassette/digital 2016

Diverse Artister, Aber der Sound ist gut
Siluh Records, 2lp/digital 2016