göteborg – Indiestadt

The Heart of Gold

kesc — Tue, 25 Jul 2017 20:20:15 +0000

Vogon Poetry, The Heart Of Gold
Self-released, digital 2017

Det foregående helaftens epos fra Vogon Poetry, «The Prefect Stories» av 2015, var en i all hovedsak riktig hørverdig utgivelse og som i fjor fikk følge av remiksalbumet «The Dented Stories». For inneværende år står nytt materiale på agendaen for trioen fra Göteborg, forrige uke ble singelen «The Heart Of Gold» sluppet som forsmak på ny plate.

Som ofte gjelder når Vogon Poetry – John Andersson, Roger Tell og Daniel Önnerby – er i sving, refererer «The Heart Of Gold» til Douglas Adams sin «The Hitchhiker’s Guide To The Galaxy». Hva mer er, «The Heart Of Gold» er i tematikk en naturlig fortsettelse av susende flotte «Hyperspace Bypass» fra «The Prefect Stories»; av sted ombord på et stjerneskip i infinite improbability drive.

En slik scene krever en låt hvis tempo er up, noe «The Heart Of Gold» så absolutt er innenfor de rammer av smektende synthpop hvor Vogon Poetry opererer. «The Heart Of Gold» er en låt med kraft nok til å sette føtter i bevegelse over både de jordiske og de intergalaktiske diskotekgulv.

Ved siden av «The Heart Of Gold» i original miks gir singelen rom til tre remikser. Av disse er det Egil Axelsson sin ‘Humble Hop Remix’ som treffer best, et par touch av dance og trance tilfører ekstra energi og skaper illusjon av hastighet, tid og rom, som resultat euforisk elektropop.

Det kommende albumet, som har fått tittelen «Life, The Universe And Everything», er ventet en gang til høsten, garantert bestående av synthpop, science fiction og eksistensielle spørsmål.

TRACKS

The Heart Of Gold / The Heart Of Gold (Peter Bolmehag Remix) / The Heart Of Gold (Humble Hop Remix by Egil Axelsson) / The Heart Of Gold (Oren Amram Synthesize Me Remix)

Produsert av Vogon Poetry

The Heart of Gold by Vogon Poetry

Göteborgselektronikerna

kesc — Fri, 07 Oct 2016 21:34:56 +0000

Göteborgselektronikerna, Nattrafik
Lamour, lp/digital 2016

Med et navn som Göteborgselektronikerna er det ikke vanskelig å gjette hverken hvor forsamlingen hører fysisk hjemme eller i hvilken genre den befinner seg. Det er naturligvis tale om elektronisk pop, og det av type langt fra trendy anno i dag. Temmelig mange vil trolig kalle det retro, her i huset velger vi heller å kalle det tidløst.

Martin Blom Skavnes, Fredrik Lundvall Kindsäter, Andreas Gustafsson og Karl-Magnus Möller koblet seg sammen som Göteborgselektronikerna i november 2013, for en måneds tid siden albumdebuterte de med «Nattrafik». Kvartetten beskjeftiger seg med et analogt maskineri av fin årgang og all vokal blir prosessert via vocoder. Det klinger klart og tydelig av Kraftwerk og av Jean-Michel Jarre, derigjennom også av nåtidens navn som Metroland og Deutsche Bank.

Med til dette hører tema og tekster som kretser om mobilitet, på skinner som på motorvei, som kometer gjennom rom og tunneler. Göteborgselektronikerna innleder sin ferd med Göteborgs Spårvägar, linje 11 fra Saltholmen i retning Komettorget, mekanisk vokal ramser opp holdeplass for holdeplass gjennom «Hållplatz». Så enkelt, så underbart. Tittelkuttet svinger ut på Europavei 45, suser gjennom landskapet, mot horisonten, på bølger av moog. Perfekt. Fra Jorden og videre til «Elektrod / Kald Rymd» hvor Göteborgselektronikerna begir seg ut rom- og våpenkappløp, i melodi, sang og arrangement er dette albumets fremste poplåt. Tre spor og i alt en herlig A-side.

Linje 11 ved Saltholmen holdeplass – Foto: Wikimedia

Om enkelte triks eller sekvenser kan oppleves som blåkopier av Kraftwerk, så fremviser side B – «Hamnen», «Andra Lång» og «Götatunnelen» – at Göteborgselektronikerna er påvirket også av forholdsvis ‘nyere’ elektropop / elektronika og ikke bare roterer rundt et sted i tidsrommet 1974 til 1982. Ta eksempelvis «Götatunnelen», hvis tyngde og perkussive driv skaper et uttrykk som hentet fra 1990-tallets britiske elektroniske musikkscene. Skjønt, det er blitt farlig lenge siden the ’90s også – tenk at det er utrolige 22 år siden dubnobasswithmyheadman – , men poenget er altså at albumet «Nattrafik» kapsler elementer fra flere epoker av elektronisk popmusikk. Med «Andra Lång» lykkes de dessuten i å løsrive seg fra assosiasjoner til forbilder, «Andra Lång» er en elegant låt som står fjellstøtt på egne ben.

Göteborgselektronikerna er slettes ikke kun en pastisj på verk av de gamle mestere, og det er jo dessuten – med tanke på at de toner og det konsept Göteborgselektronikerna bygger på er førti år eller så deromkring gammelt – forunderlig hvor moderne, endog futuristisk, dette uttrykket fortsatt fremstår. «Nattrafik» er ikke velsignet med den genialitet som skapte sjangeren og dens aller beste album, men det ville da også vært altfor mye å forlange. Det er mer enn godt nok at Göteborgselektronikerna i «Nattrafik» har laget en plate hvis seks kutt er riktig skjønn musikk.

TRACKS

Hållplatz / Nattrafik / Elektrod – Kald Rymd / Hamnen / Andra Lång / Götatunneln

Produsert av Göteborgselektronikerna

Vogon Poetry loves Apop

kesc — Sat, 02 Jul 2016 21:30:07 +0000

«Mourn»

«Apop We Love You»

Apoptygma Berzerk – eller Apop, som de kalles blant venner og fans – er utvilsomt tilhørende de mest innflytelsesrike norske band. Gjennom femogtyve år i aktivitet på scenen for synthpop, elektronisk rock og EBM har Apop opparbeidet seg en stor og trofast tilhengerskare. Posisjonen understrekes ved at de i sommer er gjenstand for hyllest.

Den svenske trioen Vogon Poetry og deres versjon av «Mourn» er gitt rollen som single i forkant av samlingen «Apop We Love You – A Tribute To Apoptygma Berzerk». «Mourn» stammer fra Apops andre album, «7» utgitt i 1996, og Vogon Poetry leverer en riktig nydelig tolkning som fremhever låtens iboende vemod. «Mourn» er tilgjengelig for gratis nedlasting, eventuelt sleng inn en slant etter prinsippet betal den sum du selv vil.

Mourn (Apop We Love You) by Vogon Poetry

Bak utgivelsen «Apop We Love You – A Tribute To Apoptygma Berzerk» befinner seg den tyske webzinen Electrozombies , over en periode av flere måneder har de mottatt en rekke bidrag og valgt ut totalt tyve spor som blir med på albumet. Foruten Vogon Poetry kan Machinista, Electrogenic, Synapsyche, Technomancer feat. Angst Pop og Twisted Destiny nevnes blant artistene som bidrar. Låtmaterialet favner alle utgivelser fra og med debutalbumet «Soli Deo Gloria» (1993) og frem til og med «Rocket Science» (2009). «Apop We Love You – A Tribute To Apoptygma Berzerk» lanseres fredag den 15. juli.

For mer informasjon → vogonpoetrymusic + electrozombies.com

Dominanse fra Train to Spain

kesc — Fri, 03 Jun 2016 19:09:47 +0000

Forrige single fra svenske Train To Spain kom i februar og som en markering av Valentinsdagen. «Believe In Love» var rosa, positiv og naiv, foruten selvsagt å være glimrende popmusikk. Fire måneder senere er Train To Spain atter igjen på plass med ny single, fortsatt i kjærlighetens navn men denne gang med dristigere undertoner.

Med en tittel som «Dominant One» og det tilhørende omslag er mye av tonen for singelen satt. «Dominant One» er synthpop av type minimal parret med gode vibrasjoner av disco, i det hele liflig fengende og forsterket av et brått brudd ved 02:30 som bidrar til å gi låten ekstra spenning.

Dominant One by Train To Spain

Jonas Rasmusson og Lars Netzel står for komposisjon, Helena Wigeborn for tekst, utgivelsen kommer ut på – som vanlig er for Train To Spain – norske Sub Culture Records. «Dominant One» har offisiell release tirsdag den 14.juni, det er imidlertid allerede nå mulig å bestille og laste ned «Dominant One» via Sub Culture Records’ side på bandcamp.

For mer informasjon → traintospain + subculturerecords.bandcamp

Silent Wave

kesc — Fri, 18 Mar 2016 20:36:46 +0000

VIDEOTildeh Hjelm og Hans Olsson Brookes har siden 2013 stått sammen som Silent Wave, i fjor fikk de følge av trommis Martin Öhman og fremstår nå altså som trio. Silent Wave? Ja visst, enda et navn og eksempel på de mange dyktige svensker i feltet for elektropop etc.

Silent Wave har tilhold i Göteborg og debuterte med singelen «Dream On Dream On» b/w «Only Love, Nothing More» (Telegram Singles) tilbake i 2014. I november 2015 ble single nummer to lansert, «Dancing Away From You» b/w «War» (Silence Productions), denne tilgjengelig ikke bare digitalt men også i et svært begrenset – 100 eksemplarer – opplag på vinyl.

Forrige uke fikk video til «Dancing Away From You» premiere, en særdeles severdig sak hvis stemning et sted mellom nordic og gothic noir kler sang og tekst av til naken angst i ufred, mare og drøm. Godt levert, godt regissert, godt filmet, godt klippet.

«Dancing Away From You»

For mer informasjon → silentwaveofficial + soundcloud.com/silentwave

Silent Wave – Foto: Ola Persson

Believe in Love

kesc — Sun, 14 Feb 2016 15:55:29 +0000

VIDEODet er Valentinsdagen i dag og Train To Spain benytter anledningen til å slippe ny video og single, hvis tittel som seg vel nesten hør og bør være er «Believe In Love».

«Believe In Love»

Siden fjorårets debutalbum «What It’s All About» (Sub Culture) er Train To Spain offisielt utvidet fra duo til trio, Helena Wigeborn og Jonas Rasmusson har fått selskap av Lars Netzel (som bidro med miksing på «What It’s All About»). Overgangen til trioformat gir om vi skal dømme etter «Believe In Love» ingen store konsekvenser for Train To Spains lydbilde, vi befinner oss fortsatt trygt plassert i avdelingen for lys og spenstig synthpop influert av 80’s og 90’s.

«Believe In Love» er en utmerket popmelodi, like god om du enten har eller ikke har noen å holde hånd med eller gi oppmerksomhet til i dag. Singelen, med «Believe In Love (Disco Digitale RMX)» som ‘b-side’, er tilgjengelig på alle de vanlige kanaler for streaming og nedlasting.

For mer informasjon → traintospain.se + subculturerecords.bandcamp

Train To Spain – Foto: Daniel Roos, Studio Motljus

The Prefect Stories

kesc — Fri, 13 Nov 2015 21:25:04 +0000

Vogon Poetry, The Prefect Stories
ScentAir Records, cd/digital 2015

Skal vi tro «The Hitchhiker’s Guide To The Galaxy», og det gjør vi jo gjerne, rangeres Vogon poetry som ‘the third worst poetry in the universe’. Om Vogon Poetry også er å regne som universets tredje verste band, se dét sier Douglas Adams ingenting om.

Allerede etter ganske få minutters ferd inn i «The Prefect Stories» kan mulighetene for tredje – eller fjerde, femte etc. – verste act ever skrinlegges. Tvert om snakker vi heller en trio tilhørende Sveriges svært oppegående klan av synthare, en trio som med «The Prefect Stories» har kommet til deres andre album (debuten fant sted med fjorårets noe variable «Don’t Panic»).

Den varme og mørkt melodiøse divisjonen av synth- / elektropop

Roger Tell (keyboards, programming), Daniel Önnerby (keyboards, programming) og John Andersson (vokal) representerer den varme og mørkt melodiøse divisjonen av synth- / elektropop. Den divisjon der det er rom for både drama, patos og soul; du vet den resept Yazoo og Erasure i sin tid perfeksjonerte. Assosiasjonene til de to nevnte navn skyldes ikke så rent lite John Anderssons vokal, han er en godt over snittet habil sanger – med deltakelse i X Factor og The Voice på CV’n – som gir Vogon Poetry helt avgjørende løft i retning av den (electronic) moody pop de selv beskriver seg som å være.

Foto: Cecilia Törnlund

«The Prefect Stories» byr på mange fine synthscapes og lekre detaljer, noe utpreget oppløftende – som i la oss danse natten av sted – verk er det imidlertid ikke. De ti første minuttene, «Ready Player One» + «Never Too Late», gir en god pekepinn på det landskap Vogon Poetry gjerne beveger seg i. Temmelig tungtflytende titler, ikke veldig direkte men desto sterkere på sikt. «Never Too Late» er alt i alt platens ypperste låt og arrangement, et lite drama, en liten symfoni, en tittel som vokser og stadig vokser.

Tross utpreget hang til moody, Vogon Poetry vet like fullt hvordan å skifte takt og å skru opp tempo. Som i den utmerkede coverversjonen av «Spit It Out» (org. av IAMX, 2006) eller i den hyperfengende «Hyperspace Bypass». Prisen for platens pureste pop går til «Monument», denne balanserer på en knivsegg mellom vidunderlig naiv synthpop og riktig klein Eurovision.

I likhet med «Don’t Panic» er «The Prefect Stories» en noe blandet opplevelse. Det er lite eller ingenting å utsette på det soniske, på produksjonen eller på de verktøy Vogon Poetry benytter; i det felt er de dyktige. Men hva gjelder å fylle et helt album med minneverdige låter har de fortsatt litt igjen å hente; det fordi tre eller fire av låtene på «The Prefect Stories» aldri makter å gripe ordentlig tak i interessen. Ingen av de veikere sporene er direkte dårlige, det bare forholder seg slik at de mister håndfestet og flyter ut i det store intet. Fortapte i tid og rom.

Når dét er sagt, Vogon Poetry og «The Prefect Stories» kapsler mye bra, det må tross enkelte svakheter konkluderes med at ‘they’ve got much more sex appeal than a road accident’.

TRACKS

Ready Player One / Never Too Late / Spit It Out / Possibilities (Bistromath Remix) / Moments / Hyperspace Bypass / The Great Big Nothing / Afraid / Virtues

Produsert av Vogon Poetry

Take a Train to Spain

kesc — Sun, 12 Jul 2015 03:32:44 +0000

Train To Spain, What It’s All About
Sub Culture, cd/digital 2015

Vi svinger start med «Blipblop» og danser siste dans med «Martin, David And Fletch». Hvilken fin ramme for et godt synth- / elektropop-album er vel ikke dét? En veldig fin ramme, spør du meg. Så tycker nok også Jonas och Helena fra Malmö och Göteborg.

Svensker. De har alltid vært veldig langt foran oss nordmenn i feltet for synthpop, de sykler langt der foran mens det store flertall her hjemme stamper rundt på ski med ‘jordnære’ artister rundt veggene og ellers aldri helt har forstått saken eller sjangeren. Akk. Nordmenn generelt skjønner ikke pop, det med mulig unntak for bergensere samt enkelte raringer fra frXta og omegn.

Nå er det ikke sånn at dette album – «What It’s All About», Train To Spains debut – er av en slik kvalitet at alle hørende ører bør eller må spisses. Her er fillers, her er øyeblikk av medioker art, her er ellers ikke så mange nye triks. MEN, hva «What It’s All About» holder er den klassiske kvinne + mann synthpopduo som i sin kjerne stråler eminent popmusikk.

An electronic synthpop band with the classic 80’s sound. However with fresh and modern vocals that bring this unique sound that only Train To Spain has.
– Train To Spain

De treffer blink rett så ofte, langt oftere enn de bommer. Mellom de temmelig minmiale og veldig deilige blip-blop-blip-blip-blop og de suggerende, avsluttende vink og vrikk til DM ligger det mangt av god kvalitet. Hør eksempelvis singelen «Keep On Running», melankolsk synthpop så god som du bare kan ønske deg der du står fortapt på stasjonen.

Eller hva med «All About», som duvende og gyngende løftes frem og opp av Helena Wigeborns snasige vokal. En vokal som her på denne låt – i likhet med flertallet av de øvrige spor – balanserer utmerket på linjen varm sensuell / kjølig distansert. To andre titler veldig verdt å nevne er «Screw It Up» og «Grab And Touch». Førstnevnte forrykende fengende elektropop for et dansegulv nær deg og dine, sistnevnte hopper du til der den kaster sine ekko av new wave og Blondie og slike fine ting. Hør også «Work Harder», en touch av Bronski Beat og Hi-NRG.

Som maskinist vet og kan Jonas Rasmusson sitt fag, og det godt nok til å vite hvordan å gjøre en heldig miks av retro og samtid. For alle referansene til tross, Train To Spain (som henter sitt navn fra The Human Leagues «The Things That Dreams Are Made Of») makter så utvilsomt å skape sitt eget særpreg albumet gjennom.

«What It’s All About» er i sum en riktig bra gjennomført debutplate. Mye mulig blant de så langt i år beste album innen sin sjanger, for hva det er verdt. Det burde og skulle, i en litt bedre verden, egentlig hatt hundretusener av lyttere og kjøpere.

TRACKS

Blipblop / Keep On Running / Passion / All About / Screw It Up / Adam / Pressure / Grab And Touch / Work Harder / Remind Myself / Martin, David And Fletch

A Goat in A Room

kesc — Wed, 03 Jun 2009 18:33:12 +0000

Twice A Man, The Sound Of A Goat In A Room
Xenophone, kz 1983
Omtale basert på reissue, Yellow Ltd., cd 1997

Før Twice A Man eksisterte det en gruppering ved navn Cosmic Overdose, grunnlagt i Göteborg 1978 og ansett som å være pionérer på den svenske synthscenen. Dan Söderqvist og Karl Gasleben utgjorde kjernen i Cosmic Overdose, og etter to svenskspråklige album gikk de for engelske tekster og ble til Twice A Man i 1981.

Som Twice A Man var Söderqvist / Gasleben rett så aktive under 80-årene, men de forlot etterhvert pur pop og rettet stadig større fokus mot musikk og lyd for teater, film og performance generelt. Dette en vei de har gått helt opp til i dag, med som resultat musikk hvis uttrykk preges av ambiente lydskulpturer.

Et musikalsk rammeverk for albumet gjennom 2x «Room» og 3x «Goat»

«The Sound Of A Goat In A Room» er Twice A Mans andre album, opprinnelig utgitt som kassett på deres egen label Xenophone. Allerede på dette tidspunkt i duoens kronologi er det ikke vanskelig å høre bevegelsen fra fundament i pop til retning mer abstrakte, filmatiske toner. Albumets tittel, hvis er sånn passelig sær, gir et musikalsk rammeverk for albumet gjennom 2x «Room» og 3x «Goat». Der de to «Room» er dunkle øvelser mens de tre variasjonene over «Goat» flyter i lyse og melodiøse poplandskap. Disse fem knytter en tråd, et konsept, for platen og skaper en helhet som gir «The Sound Of A Goat In A Room» sterkere kraft enn hva de øvrige frittstående låtene alene kunne gjort.

Twice A Man

Blant de løse kuttene finnes imidlertid mye fint, så som underlige «Voices», vakre «Coffins Of Snow», eller ikke minst «Killing Angels» og «Sorrow». De to siste begge av type konkret pop, ikke av momentant ekstatisk sort; heller som diskrete smygere der over tid vokser for til sist å slutte fullt grep. Gitar og / eller saksofon og ypperlig vokal i kategori distansert tungsinn farger på disse, som for albumet alt i alt, inn energi og stemning i det ellers grunnleggende elektroniske lydbildet. «The Sound Of A Goat In A Room» oppleves i det hele, sett forbi ett par svakere kutt, som et virkelig gjennomført verk. Snekret i sin samtid og scene; dog på ingen måte preget av produksjon utgått på dato, og dessuten velsignet med særpreg stemplet Twice A Man.

I forbrukeropplysningens navn kan føyes til at cd’en faktisk bærer bonus. Dog er denne til heller laber nytte og glede i våre dager. Multimedia for cd-rom, i dette tilfellet én fil bestående av to videoer, bilder, info med mer, laget i Windows 95s tidsalder gir ikke noen imponerende oppløsning og har dessuten en stygg tendens til å havarere grunnet avhengighet av antikvariske drivere. Avspilles ergo på eget ansvar, eller eventuelt via din pent vedlikeholdte 486.

TRACKS

Room I / Goat I / Liquid Observations / Voices / Killing Angels / Coffins Of Snow / Goat II / Sorrow / Balloons / Talking To The Wall / Goat III / Room II

Produsert av Dan Söderqvist, Karl Gasleben og Mikael Fölsch

In The Air Tonight

kesc — Sun, 27 Nov 2005 19:57:13 +0000

Union Carbide Productions, In The Air Tonight
Radium 226.05, lp 1987

Om Union Carbide Productions anno 1987 hadde stilt opp til vennskapskamp mot sine bysbarn i IFK Gøteborg, ville trolig samtlige av bandets medlemmer sett det røde kortet og blitt plassert i garderoben innen tre minutter etter avspark. Så mye støy, rabalder, rariteter og mange ballespark som «In The Air Tonight» fremviser, kan aldri bli akseptert andre steder enn på plate og konsertscene. Som rockens vesen er, blir slik høylydt oppførsel ikke bare akseptert, det medfører også skryt og utbredt beundring.

Detroit Motor City med The Stooges og MC5 som stygge avkom har mye å stå til ansvar for. Utallige er de band som har profilert en karriere basert på arven etter nevnte band, utallige er de band som ikke har gjort stor annet enn å imitere disse udødelige bråkebøttene. Noen band klarer likevel å tilføre feedback’en etter The Stooges en egenartet twist, en særegen tennplugg eller to, som ytterligere forvrenger det allerede støyende lydbildet.

En mur av piggtråd og sønderknuste gitarer, hamrende piano, handclaps og et spastisk slagverk nær det totale sammenbrudd

Union Carbide Productions’ debutalbum er et eksempel på nettopp det, et album som har særdeles hørbar rot i The Stooges, MC5 og sen 60’s garasje, men som samtidig blander inn andre biter fra omtrentlig samme tidsperiode. En mur av piggtråd og sønderknuste gitarer, hamrende piano, handclaps og et spastisk slagverk nær det totale sammenbrudd er basismotoren. Bandets uttalte begeistring for Zappa og Captain Beefheart tilfører imidlertid uventede vendinger og gjør «In The Air Tonight» til noe mer enn kun larmende rock ‘n’ roll. Sære innfall, humoristiske utfall og sinnsyke saksofoner lirkes inn i ledige rom; ved enkelte tilfeller tar galskapen over og styrer Union Carbide Productions langt over midtrabatten og rakt ut på humpete sideveier hvor frijazz og eksperimentelle troll kikker inn.

Med en raspende, brumlende, brølende, vrælende og hysterisk kaklende Ebbot Lundberg — utvilsomt en av de aller beste rockvokalister Skandinavia har fostret — i front, blir «In The Air Tonight» et veritabelt beist som spruter blod, bensin, svette og utstråler en alldeles enorm, abnorm pondus.

Albumets fem første spor utgjør samlet en hårete, kraftfull knyttneve som går rett i strupen og uten nåde fester blytungt grep. På disse sporene er Union Carbide Productions’ gjeld til The Stooges aller størst, her rases det blindt og hensynsløst frem; et salig skramlende leven toppet av Lundbergs og Olssons kick på torturerte saksofoner. «Ring My Bell», «Financial Declaration» og «Cartoon Animal» tilhører de tøffeste låtene laget av noe skandinavisk band — det er en ekstatisk hurlumhei som på full styrke vil få deg til å skratte og naboen til å eksplodere.

Union Carbide Productions

Andre halvdel er langt mer variert og fremviser de mer eksperimentelle sidene ved bandet. Tittelkuttet er en kort, bankende og monoton sak som avløses direkte av «Three Mile Eyes»s kontante, stompende heavyriffing — et Ministry i møte med en falleferdig garasje. «Teenage Bankman» mikser en tradisjonell rocklåt med et kaotisk, halvt heavy– , halvt jazzarrangement som herjer med et aldri så lite favorittema for bandet; bank, finans og unge, rike menn. Jazzinspirasjonen på «Teenage Bankman» konkluderes med den instrumentale snutten «Pour Un Flirt Avec Toi», tutende frijazz kombinert med lumske lyder.

«Down On The Beach» er albumets tour de force. En syrete trip som kaster ekko av Hawkwind

Avsluttende, drøye elleve minutter lange, «Down On The Beach» er albumets tour de force. En skadeskutt kjempe som kryper langs bakken og i rykk spenner musklene og får luft og løft under vingene til turer ut til de ytterste galakser. En syrete trip som kaster ekko av Hawkwind og ganske sikkert også er en medvirkende årsak til at Monster Magnets Dave Wyndorf er en stor beundrer av «In The Air Tonight».

«In The Air Tonight» kom på et tidspunkt da denne type rock ikke var tidens moteretning, først flere år senere fikk albumets og bandets inspirasjonskilder fornyet interesse. Union Carbide Production slet gjennom hele karrieren med det faktum at de befant seg utenfor de rådende retningene, og selv en utvikling mot mykere, The Rolling Stones– og psykedeliainspirert musikk på deres senere album bragte ikke bandet særlig oppmerksomhet utenfor skaren av de spesielt interesserte.

Etter fire album var det nok, Union Carbide Productions tok ut batteriet på tampen av 1993 og gjorde den siste konserten samme dag som Frank Zappa døde. På restene av bandet oppstod The Soundtrack Of Our Lives, og med det bandet fikk både Lundberg og Union Carbide Productions hevn og den anerkjennelse som de fortjente.

Union Carbide Productions laget vel så gode, og langt lettere tilgjengelige, album senere, men ingen av disse kan oppvise den samme svimlende, brutale urkraften som «In The Air Tonight». Som en oppsummering av hvor mye fuzz og attitude fem unge menn kan samle sammen, har «In The Air Tonight» knapt sin likemann i Skandinavia. Med på kjøpet får du for øvrig noe nær en garanti på at «In The Air Tonight» aldri blir felleseie; for her skilles de som tror de mener og de som virkelig mener. Alvor.

TRACKS

Ring My Bell / Financial Declaration / Summer Holiday Camp / Cartoon Animal / So Long / In The Air Tonight / Three Mile Eyes / Teenage Bankman / Pour Un Flirt Avec Toi / Down On The Beach

Produsert av Henryk Lipp og Union Carbide Productions

göteborg – Indiestadt

The Heart of Gold

Vogon Poetry, The Heart Of Gold Self-released, digital 2017

TRACKS

Göteborgselektronikerna

Göteborgselektronikerna, Nattrafik Lamour, lp/digital 2016

TRACKS

Vogon Poetry loves Apop

Dominanse fra Train to Spain

Silent Wave

Believe in Love

The Prefect Stories

Vogon Poetry, The Prefect Stories ScentAir Records, cd/digital 2015

TRACKS

Take a Train to Spain

Train To Spain, What It’s All About Sub Culture, cd/digital 2015

TRACKS

A Goat in A Room

Twice A Man, The Sound Of A Goat In A Room Xenophone, kz 1983 Omtale basert på reissue, Yellow Ltd., cd 1997

TRACKS

In The Air Tonight

Union Carbide Productions, In The Air Tonight Radium 226.05, lp 1987

TRACKS

Vogon Poetry, The Heart Of Gold
Self-released, digital 2017

Göteborgselektronikerna, Nattrafik
Lamour, lp/digital 2016

Vogon Poetry, The Prefect Stories
ScentAir Records, cd/digital 2015

Train To Spain, What It’s All About
Sub Culture, cd/digital 2015

Twice A Man, The Sound Of A Goat In A Room
Xenophone, kz 1983
Omtale basert på reissue, Yellow Ltd., cd 1997

Union Carbide Productions, In The Air Tonight
Radium 226.05, lp 1987