Fra hardcore til a-ha
Postpunk. Som resultat av punken og i forlengelse av denne kravlet det frem artister og musikk hvis ytre fremtoning og musikalske toner var av en ganske annen tid enn pre–77. Sant? Både ja og nei.
Bøker, magasiner, fanziner, ting som kan leses
Postpunk. Som resultat av punken og i forlengelse av denne kravlet det frem artister og musikk hvis ytre fremtoning og musikalske toner var av en ganske annen tid enn pre–77. Sant? Både ja og nei.
Betydningen av det visuelle aspekt ved musikkutgivelser er kanskje i ferd med å gå tapt for den oppvoksende generasjon, eventuelt tar den bare ny form og retning i vår digitale tidsalder.
Motstrøms, på grensen til idealisme, må det kunne kalles når Puls igjen lufter sin logo i kioskenes hyller. Det begynner å bli mange år siden markedet for norskspråklige musikkaviser…
Kulørte popmagasiner har en lang historie å se tilbake på, en historie som strekker seg tilbake også til de dager da formatet mer bestod av trykksverte enn fargerike farger. Manglende farger var ingen hindring for kulørt innhold…
Postpunk er et todelt begrep, det benyttes til å beskrive en strengt avgrenset musikalsk genre så vel som å være en tidsavgrenset samlesekk for alle de nye, mer eller mindre alternative, band som oppstod rundt og etter punkens opprør.
De finnes, der ute et sted, de hvileløse, alltid jagende samlere av vinyl og musikk, som faktisk ikke bekymrer seg millimeteren over omslagets estetikk. Annet enn at det skal være tilnærmet mint eller deromkring.
De siste par årene har de store britiske musikkmagasinene funnet en ny, lukurativ nisje i markedet. Fyldige tema- og spesialutgaver har vist seg å være fristende retrovare for eldre så vel som yngre lesere.
Jan Omdahls bok om a-ha er ingen strikt kronologisk biografi om Norges desidert mest suksessfulle popeksport, men heller en løsere sammensatt fortelling om tre musikere, et band og deres opplevelser…
Gode oppslagsverk kan man aldri få for mange av, ikke minst fordi det 100% komplette oppslagsverk neppe eksisterer. Løsningen for den uhelbredelige faktomanen er derfor å benytte flere kilder som kan utfylle hverandre.
Om Willy B. er det å si at han er å regne som en ekte hederskar i norsk rocks bakgater og kjellere. Som forfatter av bøker, skribent i rockaviser og fanziner, tegner av stamtrær, gitarist…
En tittel bør gjerne fortelle noe om en bok, men i tilfellet «The Encyclopaedia Of Classic 80s Pop» er tittelen både misvisende og mangelfull. For det første er ikke dette å regne som en encyclopaedia…