Favorite Thing
«Sorry Ma, Forgot To Take Out The Trash». Tittelen på The Replacements’ første langspiller er herlig pubertal og en slående illustrasjon til fire punks som på det tidspunkt kavet og sjanglet rundt seg selv og hverandre…
«Sorry Ma, Forgot To Take Out The Trash». Tittelen på The Replacements’ første langspiller er herlig pubertal og en slående illustrasjon til fire punks som på det tidspunkt kavet og sjanglet rundt seg selv og hverandre…
«The Very Best Of» samler alle av Japans singler som berørte den engelske hitlisten fra 1981 til 1983, pluss et par øvrige kutt sånn for å dytte samlet spilletid til godt over sytti minutter.
Stas er det, veldig stas, når artister med lang fartstid fortsatt evner å levere og overraske. Nå vil de færreste la seg overraske av at Nick Cave & The Bad Seeds har begått nok et solid album…
Det var ikke bare på de britiske øyer band strebet mot det store, stormende sound; unntaksvis dukket det også opp grupper i USA som tok sats mot høye fjell og dype daler. The Call fra Santa Cruz var…
En vennlig sjel skaffet til veie en kopi av denne, altså «BIPPP: French Synth Wave 1979-1985», hvilket har resultert i high rotation siste uke. Franskmenn har som de fleste vil erkjenne aldri helt fikset …
Dypt nede, i kjeller, krypt og irrganger hvor den vanlige mann og kvinne bare unntaksvis ferdes, har Martin Bowes opprettholdt sitt Attrition siden tidlig 80–tall og opp til i dag. Aldri hørt om? Ingen skam…
Hvor mye moro kan man ha med kun orgel og slagverk? Temmelig mye, bare spør Geir Birk Nilsen og Svein Solberg som under fanen Russian Amcar Club herjet Oslos klubbscener på 80–tallet…
Gi plass for nok et av de mange band som aldri riktig fikk skotuppen innenfor den jevne dørstokk. Sheffields The Comsat Angels forsøkte hardt, over mange album og med hjelp fra flere plateselskap.
Yazoo tilbake i manesjen gir en passende anledning til å minnes Alison Moyets mange fine soloøyeblikk. «Singles» jukser en smule i så måte, gjennom å inkludere tre spor fra Yazoos katalog.
Ensemblet Tuxedomoon var anno 1985 en etablert attraksjon blant Sentral-Europas underliv og løver. En multinasjonal gruppering emigrert fra opphav i San Fransisco til base i Brüssel.
Morrissey har skiftet selskap og kan nå smykke sine utgivelser med legendariske Deccas label. Så fornøyd med dette er Morrissey at han ikke klarte å avvente nytt album til materiale var skrevet.
Pylon. Et tårnlignende inngangsparti til tempel, et avsmalnende tårn, eller eventuelt ganske enkelt en trafikkjegle. Kanskje ikke så interessant i et musikalsk perspektiv, da straks av større interesse bør Pylon fra Athens, Georgia være.
Bak et vederstyggelig cover som plukket opp fra en eske Brio og to blad blottet for informasjon, skjuler «Hyperactive!» en fyldig samling av Dolbys 80-talls produksjon. Her er i alt seksten av…
Det har blitt nevnt tidligere men kan gjerne hamres inn igjen: Med «Astronaut» (2004) begikk Duran Durans klassiske kvintett et kunstnerisk så vel som kommersielt vellykket comeback.