Night Idyll med Schonwald

Schonwald, Night Idyll
Manic Depression, lp/cd/digital 2017

Tittelen «Night Idyll» er nå ved midtsommer egnet til å frembringe varmt pastorale bilder, og det tross at lyse sommernetter i rurale landskap ikke er blant de aller første ting vi vanligvis knytter Schonwald og deres musikk til. Høstlige farger eller gråtoner er ofte mer i samsvar med Schonwald, men hør så her om de ikke også passer en aften i juli.

I forbindelse med dette deres fjerde album har duoen Schonwald, Alessandra Gismondi og Luca Bandini, gitt uttrykk for ønsker om lysere musikalske innfallsvinkler, ønsker om å ta et par skritt frem fra skyggene. Til det er å si at Schonwald fortsatt er høyst gjenkjennbare for alle som liker de to foregående platene «Dream For The Fall» (2014) og «Between Parallel Lights» (2015) – debutalbumet «Amplified Nature» fra 2009 har et ganske annerledes uttrykk – , «Night Idyll» er på de fleste vis lyden av det etablerte Schonwald, av en duo med godt innarbeidet personlighet.

Allikevel har «Night Idyll», mellom det grunnleggende velkjente, enkelte momenter ved seg som forsvarer påstander om at noen av de mange mørke slør er løftet vekk til fordel for lysere og luftigere melodier. En større vekt på konkret melodi enn på den omkringliggende stemning, en vilje til å smette inn et par låter hvis tone utstråler sterkere grader pop enn hva vi forventer å få høre fra Schonwald, et hovedinntrykk av «Night Idyll» som et varmt og håpefullt positivt album.

«Night Idyll» er ti låter knyttet sammen av tråder fra cold- / darkwave, shoegaze og dream pop sånn omtrentlig, et sammenvevd sound som krysser frem og tilbake gjennom flere sjangre. For de instant berusende etapper av melodi er «Love Collides» og «Austral» helt i front, for «Austral» spesielt fordi vokalen løftes så tydelig frem; Alessandra sin stemme hviler ofte tilbaketrukket i lydbildet men her tar den kommando og definerer selve melodilinjene. Akkurat her og nå høres «Love Collides» og «Austral» ut som perfekte fusjoner av cold wave og dream pop, i den grad det perfekte i det hele tatt eksisterer, og reflekterer orienteringen mot ‘…a brighter nocturnal dance’.

Videre holder «Night Idyll» en rekke gode låter i favnen, ta bare «Sleepy Destiny» på en tikkende minimal rytme som underlag for svevende stemninger tett omslynget ethereal wave, eller hva med «Iridium» som er halvt om halvt maskinell kulde og varm wave for klubbkvelder; apropos klubb er «A Secret» elektronisk wave av smygende hypnotisk styrke. Dypt klangfulle «Surprising Violence» er enda en favoritt, en som fremhever Schonwald sitt grep om psych og shoegaze, og hverken «Oceans» eller «Berlin Ice» er til å unngå i deres velde av iørefallende wave / postpunk.

Det regner i kveld, et stille og svalt sommerregn i vindstille, hvilket er et fint bakteppe for «Night Idyll», for et album og en duo som holder sansene våkne fra tidlig kveld og gjennom natt frem til morgengry. Om det er Schonwald sitt til dags dato beste verk skal forbli usagt, men det står i hvert fall ikke noe tilbake for de to forrige og oppleves i sum som mer vidtfavnende. «Night Idyll» er alt hva tilhengere av Schonwald kan ønske seg, pluss litt til.

TRACKS

Damage / Sleepy Destiny / Austral / Love Collides / Oceans / Iridium / Berlin Ice / Surprising Violence / A Secret / Temple

Produsert av Schonwald