Selofan, Ciné Romance

Selofan, Ciné Romance
Fabrika Records / Dead Scarlet, lp/cd/digital 2017

Selofan er uten særlig tvil tilhørende de seneste års mest særpregede nykommere, kombinasjonen av et distinkt lydbilde og ofte fargerike sceneopptredner omgitt av underlige rekvisita og gjester har på få år gitt duoen fra Athen et dedikert publikum.

Joanna Badtrip (vokal, synth) og Dimitris Pavlidis (vokal, synth, bass, gitar, saksofon) debuterte som Selofan i 2013 med albumet «Verboten» og er med årets «Ciné Romance» allerede kommet til nummer fire i rekken. Fortsatt i dag som fra første stund av er Selofan i stor grad selvhjulpne og spiller inn musikken hjemme på soverommet, som del av kollektivet rundt Fabrika Records drar de imidlertid også veksler på samarbeid med She Past Away og Lebanon Hanover.

Fra et utgangspunkt i minimal synth/elektro har Selofan utviklet seg til å forme flere og varierte valører av wave, fra det fengende til det noe strengere. Rett ofte dveler de ved svart monotoni og iskald vokal, men selv i de stunder oppleves de som fargesprakende og befinner seg sjelden langt fra neste strofe av forløsende melodi. Gjennomgående utstråler Selofan en mørkt lummer atmosfære, som fra et rom hvor det er bare et blunk fra det lokkende erotiske til det frastøtende heslige. Om Selofan var en bok eller et blad ville det ikke vært av den sort en legger fra seg på salongbordet, Selofan er mer som de bøker og blader en gjemmer nederst og innerst i skuffen.

Selofan

… and I promise you romance.

«Ciné Romance» fremstår i mangt som en videreføring av fjorårets «Sto Skotadi», i musikk som i tematikk og visuelt konsept er «Ciné Romance» en stadfestelse av hva Selofan er. Fra åpning i futuristisk-cinematiske «Litany Against Fear» til teppefall fra tonene av klagende saksofon og nostalgia i «Το Υπόγειο» (The Basement) er «Ciné Romance» en besnærende forestilling, rik på sanselige inntrykk. Underveis slynger Selofan seg om cold og dark wave, minimal pop og elektro, romantiske klanger, industrielle klanger, små drama på engelske, spanske og greske linjer.

De to videosingler – «Shadowmen» og «The One You Wanted» – som til nå er sluppet fra «Ciné Romance», tilhører faktisk ikke albumets aller fremste låter; de er dog begge gode eksempler på det ‘typiske’ Selofan med hensyn til både lyd og bilde. Fine valg for å tilegne seg «Ciné Romance» i et bredere format enn hva singlene alene evner å gjøre, vil være den klaustrofobisk dunkende «Lithium», den cabaret-aktig «Σελοφάν» (Cellophane), «Μαυσωλείο (Mausoleum)» som synthpop und blues i tåke og «La Industria Del Sexo» som dunkel minimal wave. Personlig holder jeg ellers «Romance» og dennes hektende bass-riff samt veldig vakre «Το Υπόγειο» (The Basement) blant platens isolerte høydepunkter; det virkelige høydepunkt fremkommer imidlertid gjennom å høre «Ciné Romance» – som det ordentlige album det er – samlet fra start til slutt.

«Ciné Romance» er alt hva etablerte tilhengere av Selofan kan ønske seg, det er også et like bra startpunkt som noe annet for de som fra før av er ukjente med Joanna og Dimitris. Kudos også til illustratør George Strix som har sørget for at «Ciné Romance» er pyntet med hva som er årets til nå kanskje stiligste omslagskunst.

TRACKS

Litany Against Fear / Shadowmen / The One You Wanted / Romance / Lithium / La Industria Del Sexo / Σελοφάν (Cellophane) / Μαυσωλείο (Mausoleum) / Νεοελληνικό Σκηνικό (Crime Scene) / Βραχυκύκλωμα (Short Circuit) / Το Υπόγειο (The Basement) / Tomorrow’s Ghosts (bonuskutt)

Produsert av Selofan, mikset av Doruk Öztürkcan