Honecker sier Takk for Alt

Honecker, Takk For Alt
Hoppla Hesten, 12″ep/digital 2017

Det reises av lett begripelige årsaker ikke nye minnesmerker over Erich Honecker, et band fra Fredrikstad har imidlertid valgt å videreføre hans navn. Honecker gir seg nemlig hen til det triste og poengterer at ‘det er lite som er mer nitrist enn en stor mur, betongblokker så langt øye kan se og ikke minst styresmakter som styrer med jernhånd’.

Honecker

Er du interessert i nitrist og tidvis litt utight musikk så er Honecker bandet for deg!

Tross en absolutt kjerne av alvor er Honecker ikke strengt høytidelige, de betrakter seg og sitt med selvironisk distanse når de peker på å være ‘tidvis litt utight’. Nettopp ‘utight’, ved siden av ‘uferdig’ og tilsvarende forbehold, var blant de første assosiasjoner som rant meg i hu da jeg for en tre års tid siden lyttet til debutalbumet «…I En Tom By». Bak det noe skranglete førsteinntrykk befant det seg imidlertid flerfoldige fine tilløp og enkelte faktisk riktig gode låter, Honecker ble av de grunner registrert i minnet og aldri helt glemt. Siden den gang har Honecker befunnet seg i stabilt hvileleie, først nå med utgivelse av EP’en «Takk For Alt» – som er spilt inn så langt tilbake som i 2014 – brytes den knugende stillheten fra de høye grå betongblokker.

Det både ser – bassist Skontorp har også denne gang tegnet omslagskunsten – og høres mye ut som ved forrige møte, med den forskjell fra «…I En Tom By» at «Takk For Alt» fremstår som sikrere i fremføring og fyldigere i lyd. Med andre ord sagt et modnere produkt, om en så kan si.

I særklasse best av de fire kuttene er «Amsterdam», i dette finner Honecker frem til og holder fast ved den karakteristiske rytme og de vibrerende strenger som er essensen i øvelsen gråblek postpunk for gitar, bass, trommer og dødelig resignert vokal. Honecker er dessuten flinke med ord og skriver raffinerte tekster om den eksistensielle angst, isolasjon, fremmedgjorthet, skam, paranoia og nitristhet som enhver genuin postpunker må utholde, innenfor de rammer handler «Amsterdam» om å oppleve en traumatisk hendelse uten at noen av alle de som ser det skje kommer deg til unnsetning. Som frosset. «Amsterdam» er i det hele tatt en fryktelig flott låt.

Godt gjennomført er også «Forfall», en sakte og dunkel ferd i ånd av Joy Division sine slepende skritt som brytes mot lysere linjer av gitar og piano, «Forfall» høres nesten akkurat ut som den livets høst og forgjengelighet som tittel tilsier. Langt åpnere er «Mørketid II: Ingenting», i manko av andre kandidater står den frem som EP’ens pop-alibi. Skimrende gitarer og fin melodi bringer «Mørketid II: Ingenting» godt av sted men allikevel ikke helt frem, med de mange repetisjoner av refreng mister låten sting og blir dels masete; «Mørketid II: Ingenting» hadde tjent på strammere redigering. Den avsluttende, drøyt seks minutter lange «Stikkende Øyne» bygges sakte opp mot stadig mer lyd og kunne med fordel blitt tatt enda høyere opp og ut, i «Stikkende Øyne» ligger et uforløst støymonster på lur, en potensiell motorpsykedeliskpostpunkshoegazer. Bygg videre.

Hvis du er av dem som synes det lages altfor lite av dypt depressiv postpunk på norsk, ja så er Honecker verdt en visitt. «Takk For Alt» er ikke perfekt, men her er minst to, kanskje til og med to og en halv, fortreffelige låter. «Takk For Alt» er på markedet fredag den 26. mai, fra den dag av kan EP’en lyttes til og kjøpes via Hoppla Hesten og helt sikkert også mange andre steder.

TRACKS

Amsterdam / Forfall / Mørketid II: Ingenting / Stikkende Øyne

Produsert, mikset + mastret av Honecker, Simen S. Madsen, Henrik Dale og Dan Randall