Im Nebel

Ved juletider i fjor gjenoppstod Im Nebel, tredve år etter at navnet ble stedt til hvile. Im Nebel spilte da konsert på Høvleriet i hjembyen Haugesund, en begivenhet som fant sted i forbindelse med utgivelse av kompilasjonen «Mutasjon 83-84». For første gang er det mulig å høre en rekke av Im Nebel sine låter uten å gå om kassetter og zip-filer.

Im Nebel ble dannet i Haugesund i 1982 og hadde sin kjerne i Johnny Hazard Liadal (vokal, bass, gitar), Haakon Larsen (gitar, piano, bass), Bengt O. Hansen (orgel/string, piano, synth) og Morten Jackman (trommer). I tillegg var bassistene Thomas Rønneberg, Pål Jackman og Ove Fiskaaen medlemmer i kortere perioder. Det unge Im Nebel – de var alle i 15-17-årsalderen ved oppstart – debuterte med kassetten «Ut Av Tåkeheimen» i 1983, dette en splitt med et annet band fra Haugesund; Mausoleum. Året etter fulgte kassetten «Mutasjon 7» og med den skapte Im Nebel seg et navn i norsk rocks undergrunn, selv den tidvis nærsynte musikkpressen i hovedstaden la merke til og skrev rosende ord om Im Nebel.

Den siste utgivelsen fra Im Nebel ble singelen «The Colors Turned Red» b/w «Just Like That» i 1985, i likhet med de to nevnte kassetter var også denne utgitt på labelen Mutasjon. På dette tidspunkt var Im Nebel i musikalsk endring, ekkoet fra postpunken svant hen og musikken gikk i retning av klassisk pop og rock. Mye mulig ble Im Nebel påvirket av en bølge av nye amerikanske gitarrockband som gjorde seg bemerket rundt midten av 1980-tallet, av den generasjon som løftet frem bl.a. R.E.M. og The Bangles. Im Nebel tok konsekvensen av stilendringen og skiftet i 1986 navn, de plukket tittelen fra singelen og ble til The Colors Turned Red.

Im Nebel

Materialet fra Im Nebel sine to kassetter har med få unntak – «Blind Ekstase» og «Monkanes Sang» har vært å finne også via andre utgivelser – vært lite tilgjengelig frem til nå, henviste til å samle støv i sine gamle bånd eller som i utveksling av rippede filer mellom et fåtall av spesielt interesserte. «Mutasjon 83-84» løser opp mye av floken og gjør livet enklere, her er tre spor fra «Ut Av Tåkeheimen» og seks spor fra «Mutasjon 7» samlet til glede for gamle og unge lyttere. «Mutasjon 83-84» er å finne hos de store leverandører av strømming og digitale filer, samt ikke minst er kompilasjonen også å få i fysisk format av CD. Distribusjon av sistnevnte er foreløpig så som så, henvendelse direkte til Im Nebel / The Colors Turned Red eller Shabby Records virker pr. i dag som enkleste vei å gå for den som gjerne vil ha et eksemplar.

Im Nebel var sterkt inspirerte av britisk postpunk, av band som Echo & The Bunnymen, The Cure og New Order, av tristesse, depp, tåke og skyggeland generelt. Dog ligner Im Nebel ikke så veldig på noen av de nevnte band, ei heller er de lyden av gråtoner alene. Im Nebel har et søkende preg og allerede i årene 1983-84 er det mulig å høre bruddstykker av den sti The Colors Turned Red senere gikk. Låtene er ofte ambisiøse og foretar overraskende momenter, men samtidig er de gjennomgående melodiøse. Piano som fremtredende instrument i flere av låtene gir musikken et annet uttrykk enn hva som typisk var for mye av samtidens postpunk, det mest markante trekk ved «Mutasjon 83-84» er dog at Im Nebel ikke kan spikres til en bestemt knagg. Til det å gjøre var de altfor allsidige, altfor nysgjerrige, altfor vågale og frisinnede postpunkere; hør bare den gromme «?» og ditto deilige «Delicious». «Mutasjon 83-84» kapsler mye flott og bør være av selvsagt interesse for samtlige som bryr seg fra bittelitt til langt oppover om norsk postpunk.