Private Pact, Perfect People

Private Pact, Perfect People
Liberté Records, lp/cd/digital 2017

Skandinavia og det omkringliggende Norden utmerker seg positivt i de fleste studier av livskvalitet. Befolkningen i det høye nord er lykkelige, og lykkeligst av alle er dansken. Pussig nok, eller kanskje ikke, vandrer den danske lykkerus hånd i hånd med verdens høyeste forbruk av antidepressiva. Lykken er altså hverken problemfri eller uten bivirkninger.

Tema for danske Private Pact sitt andre album er jaget etter det altomgripende perfekte. Dette jaget skjer i skarp konkurranse med alle de andre perfekt-jagende mennesker som villig vekk setter sin perfekthet på utstilling. Det perfekte ytre, den perfekte familie, den perfekte karriere, den perfekte lykke. I mengden av (tilsynelatende) perfekte mennesker er det hverken lett å skille seg ut eller vinne helt frem, med for mange som resultat en følelse av tomhet.

Private Pact – som er Jonathan Pedersen (vokal), Julia Popova (vokal, synth), Arjuna Thomassen (synth) og Martin Jessen (gitar) – albumdebuterte i 2013 med «Purity». Det en plate hvis sound tidvis berører det orkestrale og favner mengder av influenser fra neo-folk og industrial. Disse sistnevnte bestanddeler, folk og industri, er knapt hørbare på årets album. «Perfect People» er i det hele tatt en straks mer imøtekommende plate enn «Purity», for her er synth, pop og wave som i stort monn er både fengende og endog dansbar. Fortsatt av mørk og noe tungsindig valør, må vite, men det sjelden på bekostning av iørefallende melodier eller popsensibilitet.

Private Pact – Foto: Anastasija Kiake

«Perfect People» er laget i en ramme av nåtidens synth-, new-, cold wave, men samtidig bærer den i seg store mengder nostalgi. Både lydbilde, arrangementer og Jonathan Pedersens vokal kaster rett som det er ekko av new wave fra epoken romantics, ta bare vidunderlige «The Great Display» som eksempel på referansen til new romantic. Eller hør «Divine», en miks av småskakk amerikansk new wave, hvit funk og disco. Det lar seg absolutt gjøre å danse til dette, så også om du heller foretrekker de elektroniske toner og rytmer av «We Where Young» og «No Shame».

Private Pact er dog ingen etterapere, de gjør sitt sound og sine låter med personlig signatur og det er vanskelig å peke på bestemte artister som de kan sies å ligne veldig på. Private Pact selv trekker i skriv frem to så forskjellige band som Joy Division og Talking Heads for å gi en idé om hva de står for, men den påvirkning er trolig mest av indirekte karakter da det er få – om noen – konkrete blaff av de to band å høre på «Perfect People». Hvilket innebærer at Private Pact har et sound, et sæpreg, litt for seg, og ingenting er vel bedre enn det. Av de årsaker fremstår en låt som «Cold & Pale», i bunn og grunn tradisjonell minimal synthpop i kategori for melankoli, som både bedre og mer interessant enn hva låten i seg selv egentlig er. Videre viser «Better Day», en skål nydelig pop noir, til det aller beste hvor viktige støttevokalist Julia Popova og gitarist Martin Jessen er med hensyn til å skape det rikt varierte lydbilde som «Perfect People» faktisk er.

Det er i alt tolv spor å hente på «Perfect People», hvorav noen selvsagt er bedre enn andre men ingen faller i direkte gjesp eller glemsel takket være et band og en produksjon som evner å holde på oppmerksomheten fra første til siste kutt. I alt og sum kvalitet fra Private Pact og København, «Perfect People» er å få som LP, CD og digitalt , med utgivelse fredag den 20. januar.

TRACKS

We Where Young / Cold & Pale / The Great Display / Diving Down / No Shame / Better Day / You Can Exchange Your Hide / Lost In Favours / Perfect Love / Collisions / Divine / Without Form

Produsert av Private Pact