Masquerade ja Ritual

Masquerade, Ritual
Fight Records + Danse Macabre, lp/cd/digital 2016

Som de kyndige vet er Masquerade en av to formasjoner hvis besetninger teller de samme fire musikere; den andre formasjonen av disse fire fra Helsinki heter Virgin In Veil. I konsert- og turnésammenheng er dette et praktisk dobbeltspill som tjener både de to band og publikum, i musikk er bandene både like og ulike nok til at løsningen gir mening.

Masquerade har eksistert siden 2012 og er i dag Suzi Sabotage (vokal, synth), Jacques Saph (bass), Rudy Soininen (gitar) og William Freyermuth (trommer). Soininen er gitarist i Masquerade (og Virgin In Veil) fra og med i sommer og ergo etter innspillingen av «Ritual», på albumet er det den gamle gitaristen Anton Välimaa som spiller. Før dette deres debutalbum er singelen «Panic Paranoia» (2015) og EP’en «Blood Is The New Black» (Fight / Mass Media, 2014) loggført.

Suzi Sabotage er det eneste gjenværende originalmedlem av Masquerade og det er liten tvil om at hun er sjef, at dette er hennes prosjekt. Det musikalske fundament er støpt i postpunk, goth og new wave, til dette siver imidlertid teatralske elementer fra forskjellige kanter som no wave, psych, chanson og cabaret inn. Alt som tenkes kan i misère og stort alvor, må vite. Masquerade fremstår slettes ikke som humørspredere, men takket et vidt spekter av inspirasjoner makter de å tilføre albumet temperatur og spenning utover de rent obligatoriske knep for rituell mørkerock.

Masquerade i Tampere, juli 2016 – Foto: Julie Dahlgren

Når de første sekundene av «Drawn And Quartered» danses inn kan det gjerne forsverges at det er X-Mal Deutschland eller Siouxsie & The Banshees i emning, og ja visst er det flerfoldige ekko av de to navn å høre gjennom «Ritual». Ekko som dog ikke er veldig dominerende, allerede ved «Deathmarch» og «Salt The Earth» er Masquerades opphav i det kalde, litt avsidesliggende nord en vel så tydelig referanse. Nord, i kulde og mørke og ned, understrekes av den russiskspråklige «Siberia». Disse tre sistnevnte låter er allikevel langt fra på de høyder hvor for eksempel «Drawn And Quartered» eller den slagerkraftige single «Panic Paranoia» befinner seg, de fester ikke grep og Sabotages vokal famler og er ustø. Dét sagt, generelt synger hun bra, med dramatiske – men ikke for dramatiske – fakter og en stemme som utstråler personlighet.

Ordentlig bra, på linje med «Drawn And Quartered» og «Panic Paranoia», er virvlende «Lunacy», i den er Masquerade i de psykedelisk-gotiske sirkler og gjør seg ikke bort. Den avsluttende troika «ANGST», «Madhouse» og «Razorblades» vinkler på forskjellige vis de teatralske og musikalsk mest intrikate sider ved Masquerade. «Madhouse» og «Razorblades» fremstår som definerende låter for hva Masquerade er og vil være, betagende rock og teater for misfits.

«Ritual» treffer ikke alltid blink, her er noen låter som ikke har god nok grunnmur og andre som svikter i fremførelse. På den annen side er blinkskuddene – og her er minst fem av dem – så presise at Masquerade og «Ritual» fortjener oppmerksomhet. Ekstra pluss går til omslaget som gjenskaper Man Rays fotografi «Black and White» (med Kiki de Montparnasse) fra 1926.

TRACKS

Drawn And Quartered / Deathmarch / Salt The Earth / Panic Paranoia / Lunacy / Siberia / Sinners Like Us / Angst / Madhouse / With Razorblades

Produsert av Masquerade