1978 by Japan Suicide

Japan Suicide, 1978
Darkitalia, digital 2016

Hva postpunk og darkwave gjelder er det som tidligere nevnt og kjent alltid noe godt å hente i Italia. Japan Suicide er en kvintett som har holdt sammen siden 2010 og i 2015 fikk et slags gjennombrudd – en større anerkjennelse – med albumet «We Die In Such A Place». Nå i september er de aktuelle med EP’en «1978».

Japan Suicide holder til i Terni i Umbrias berg og daler, besetningen består av Stefano Bellerba (vokal, gitar), Saverio Paiella (gitar), Leonardo Mori (synth), Matteo Luciani (bass) og Tommaso Sensidoni (trommer). Frem til nå er alle av deres utgivelser og låter blitt fremført med engelske tekster, de tre låtene som utgjør «1978» synges imidlertid på italiensk. For en som ikke forstår italiensk er det vanskelig å tolke tekstene, men det er ingen tvil om at dette er en EP og tre spor med en rød tråd av historie og politikk.

1978 è la nostra incursione in lingua italiana attraverso una storia nazionale e poi mondiale, per osservare il presente attraverso il passato, cercando in quella tragicità una traccia della incessante ricerca di senso che ci rende umani, nel bene e nel male.

Tittelkuttet gjenspeiler trolig de turbulente år som 1970-tallet var i italiensk samfunn og politikk. Voldsomme konfrontasjoner i gatene og politisk vold og terrorisme red Italia som en mare gjennom flerfoldige år. Volden og terroren ble i hovedsak initiert av den ekstreme venstresiden representert ved bevegelser som Røde Brigade og Prima Linea. Kidnappingen av og drapet på tidligere statsminister Aldo Moro i 1978 er blitt stående som et symbol på denne epoken. «La Caduta» (‘fall’, eller kanskje ‘undergang’) kan helt sikkert indikere ymse elendighet, i en tittel som «1989» blir det i denne sammenheng naturlig å tenke på Berlinmurens fall.

Japan Suicide

Nevnte «We Die In Such A Place» er en gjennomarbeidet plate av høy kvalitet, dels dyster og gripende vakker postpunk som virkelig puster og lever. «1978» bærer mer preg av å være et slags sidespor, en EP hvis uttrykk er mer direkte og mindre polert, rett og slett mer punk og primal energi. En musikalsk innfallsvinkel som står godt til tematikken, tittelkuttets desperasjon – og tilhørende video – sparker fra seg med kraftfull aggresjon, slik ektefølt rock skal gjøre. «La Caduta» griper en sorgfull nerve og vandrer i blues og ensomhet, som i ruiner. Best blant de tre sporene er kanskje «1989», en (mulig) observasjon av mennesker og historiens uransakelige gang, fra stille start til riff og sound flommer mot og over mur, skyskrapere og fjell.

«1978» er en EP som ikke gir noe fullstendig bilde av hva Japan Suicide har å by på, men det er like fullt et godt og interessant intermezzo før neste album. For den og de som hører gode ting i denne EP’en er det varmt anbefalt å gi «We Die In Such A Place» en lytt eller tre.

TRACKS

1978 / La Caduta / 1989

Produsert av Japan Suicide og Giorgio Speranza