Conspiracy Coven

Hvem, i navn og ansikt, som befinner seg bak Conspiracy Coven er uvisst, lite annet vites enn at det trolig er et soloprosjekt og at gjerningsplass er Norge. Kan hende Catherine Owen vet, men jeg har ikke spurt. Ei heller er det egentlig så veldig viktig, Conspiracy Coven befinner seg uansett ikke i de opplyste gater hvor ansikt kan gjenkjennes.

Vi er derfor overlatt til musikken samt Conspiracy Covens selvintroduksjon – ‘Conspiracy Coven builds long-term personal defence against negative physical and spiritual forces’ – for å skape noen formening om hvor i landskapet, eller skyene, Conspiracy Coven oppholder seg. Om det da i det hele tatt er særlig til landskap eller skyer under jorden, der hvor dark disco arrangeres.

Et elektronisk, temmelig analogt, ganske mørkt, sted, viser det seg. Men ikke et direkte kaldt eller uvennlig sted, for Conspiracy Coven skrur minimal synth og wave og postpunk med en god mengde pop i miksen. Dessuten også med bra variasjon og litt ymse av ingredienser, elementer av triks fra diverse saker som electropunk, bitpop, goth og EBM kan i større eller mindre grad høres. I stil og uttrykk lyder det riktig godt, passe avstemt mellom rått og søtt.

Hva gjelder selve låtene treffer ikke alle titler med full kraft, og muligens er Conspiracy Coven fortsatt i søken etter endelig fasong, men i de beste øyeblikk – som bl.a. «Coven Of Desires» og «Aesthetics Of The Cold Triangle» – gjøres det meste (i bunn og grunn alt) riktig.

Conspiracy Coven kan til nå skilte med to utgivelser, «Dark Disco» fra august 2014 og det flunkende nye «Dark Disco II» utgitt for bare et par uker siden. Begge disse er av format EP og begge eksisterer fysisk som kassetter, hvorav «Dark Disco» fra 2014 er utsolgt. Videre ligger det to låter – «Batcaves & Firebreathers» og «Plague» – på SoundCloud som ikke er inkluderte på nevnte EP’er. I alt blir dette ti låter til hjelp for å gjøre seg nærmere kjent med Conspiracy Coven, et bekjentskap som kan anbefales.