Electricity, Control

Red Mecca, Electricity
Massproduktion, lp/cd/digital 2016

For flere vil Red Mecca ganske sikkert være synonymt med tittel på et av Cabaret Voltaires absolutt beste album, men se så her om det ikke også er navn på en duo fra Sundsvall i Västernorrlands län. Sheffield – Cabaret Voltaires vugge – er kjent for sin stålindustri, i Sundsvall er det skog- og sagbruksindustri som tradisjonelt har dominert.

Dette med industri i anledning dagens utgave av den svenske duo Red Mecca er nok ikke så veldig relevant, men både stålverk og sagbruk produserer vegger av rytmisk lyd og ulyd som gir gjenklang i mengder av elektronisk musikk. Mye mulig var den tidlige fase av Red Mecca mer preget av hardere klanger enn dagens utgave, for Red Mecca sporer sine røtter helt tilbake til 1997/98. Den gang som et prosjekt startet av Jan Strandqvist, allerede da en veteran i svensk musikk med fartstid fra Brända Barn (og om du mot formodning ikke kjenner til Brända Barn vil jeg gjerne få anbefale albumet «Allt Står I Lågor» (1983)).

Strandqvist syslet jevnt og stødig gjennom årene med sitt Red Mecca, men først da vokalist, keyboardist og tekstforfatter Frida Madeleine ble fast makker i 2013 begynte sakene å skyte virkelig fart. I ganske kjapp rekkefølge de siste par årene er album og ep’er kommet, disse til jevnt over bra begeistring fra tilhengere av mørk elektronisk pop. Altså, ‘mørk elektronisk pop’, dvs. dark electro – darkwave – etheral wave, det er sånn cirka der Red Mecca anno «Electricity» befinner seg. Tidvis noe ambient, tidvis skotitting, det er Cocteau Twins – kanskje også Slowdive og desslike – i elektroniske plagg, hint av Fever Ray og mangt annet av kontemporær så vel som klassisk elektro. Samt snev av unikhet, seff.

Red Mecca – Foto: Molly Ljungberg

Mest av alt, og viktigst av alt, er imidlertid at «Electricity» låter veldig bra, en i store drag og tak bedøvende deilig lytt preget av mollstemte lydlandskaper, langsomme takter og slag, med Frida Madeleines sang som i en fjern drøm. «Electricity» befinner seg dog ikke utelukkende innenfor de behagelige ganger av vuggende vellyd, det selv om de første sporene kan antyde så. Her er også fin, oppløftende elektropop som «Always There», trip og hop og smooth pop som «Ambition», elegant synthpop og wave som «Skin». Dessuten kryss i taket for svenskspråklige «The World Through Borrowed Eyes», alltid kryss i taket for artister som legger tekst og vokal til annet enn bare engelsk.

«Electricity» gir ikke så mye å skubbe seg på, heller ikke så mye å virkelig slå seg løs til, men desto bedre egnet er det for de mer avslappende og mykt sensuelle stunder med en liten djevel på lur. En samling dyktig komponerte og arrangerte låter som neppe vil støte noen men ganske sikkert evner å trollbinde mange. Start med «Animal», ta så «Control», hør videre. Gode ting.

TRACKS

Blood On The Streets / Animal / Control / Ritual / Always There / Ambition / Skin / The World Through Borrowed Eyes / Hole In The Ground / Hearts

Produsert av Jan Strandqvist