Den elektriske Lister

Her forleden uke kom meldingen om at Stein Inge Larsen var gått bort, 63 år gammel. Det er et navn som sikkert ikke klinger kjent eller vekker tanker, men så var det da heller ikke under sitt egentlige navn denne Larsen satte sine spor i norsk musikkliv.

For vi av oss som ikke kjente privatpersonen Larsen og har forhold éne og alene til hans rolle innen musikk, vil han alltid være bare Lister. Og skjønt hans fulle artistnavn var André Lister (som henviser til ‘andre lister’ ved valg), var det nesten alltid kun ‘etternavnet’ som ble benyttet.

De senere årene av livet var han for øvrig hverken Larsen eller Lister. Han flyttet til Tanger i Marokko, konverterte til islam, stiftet ny familie der og tok navnet Aziz Zrka. Fjernt fra Oslo og Trondheim, fjernt fra norsk new wave og postpunk. Listers tid som aktiv musiker og produsent har derfor lenge vært en tilbakelagt epoke, hans virke av betydning fant i all hovedsak sted i 1980-årene. Da var han til gjengjeld en svært aktiv figur hvis navn støtt og stadig dukket opp.

Lister var født og oppvokst i Oslo men knyttes som artist i langt større grad til Trondheim. Det var dit han dro som ung student og i den forbindelse kom i kontakt med Trondheims eklektiske rock- og punkmiljø. Her bidro han sterkt til opprettelse og drift av fanziner, Hard Rock Kafé og band. Hans første band av betydning var Sjølmord i 1978, dog hoppet han kjapt av som medlem og bidrar derfor ikke på klassikeren «Holocaust» b/w «Supertankerne Kommer» (MAI, 1980).

«Aber Das!»

«Oh Sweet Destiny…»

Langt viktigere for Listers musikalske uttrykk ble det eksperimentelle Det Elektriske Kjøkken (dannet i 1979). Albumene «Konkret Rock» (Oh Yeah!, 1980) og «Elefantene Er Kommet» (Oh Yeah!, 1982) er to av de mest særpregede utgivelser fra norsk postpunk, ingen andre samtidige norske band hørtes ut som DEK. En posthum kassett – «79-82» – med hummer og kanari av DEK ble utgitt av Likvidér i 1984. Labelen Oh Yeah! – som i dag forbindes mest med DumDum Boys – ble for øvrig originalt etablert av DEK.

Som soloartist leverte Lister to LP’er fylte til randen av en blanding finurlig alternativ popmusikk og instrumentale malerier, låter som spenner fra det direkte geniale til det smått sære og underlige. «Aber Das!» (Oh Yeah!, 1982) og «Oh Sweet Destiny. Seems Like A Mess To Me» (Welfare, 1987) er Lister på sitt aller beste, og om enn mange kanskje vil oppfatte platene som ujevne så er disse to det helt essensielle Lister. Av andre anbefalte utgivelser kan nevnes split-LP’n «Pop Cycles» (Oh Yeah!, 1985) med Johnny Yen og split-kassetten «En Side Hver» (Likvidér, 1984) med Mørkelagt Bevegelse. Utover de nevnte kan soloartisten Lister finnes via flere kassettutgivelser, det være seg som Lister, Opoponax eller Morten Munk’s Glade Dager.

Blant det siste Lister gjorde før han forsvant fra norsk musikk er platen «Problems» (1991) med No Problem Orchestra. På innspillingen bidrar mellom andre Sven Erga, Dobbel V, Ned Leukhardt og Anne Clark. Som produsent, tekniker og musiker jobbet Lister gjennom årene med blant andre Liliedugg, Johnny Yen Bang!, Helter Skelter, Paul Austad, Follow That Dream og Mess Age.

Hverken Listers eller Det Elektriske Kjøkkens titler ble gjenstand for nyutgivelser i CD-alderen, inntil videre har disse utgivelsene heller ikke tatt skrittet inn i den nåværende digitale tidsalder. Mens vi venter på at noen skal ta ansvaret med å tilgjengeliggjøre materialet for digitalt kjøp og / eller strømming, vil de originale utgavene og bruktmarkedet være de eneste alternativ for den som ønsker å gripe fatt i DEK og Lister.

Den på alle måter eminente bloggen Eine Keine Angst Musik har heldigvis gjort det litt enklere for oss ved å dele mange av de innspillinger Lister var involvert i, på den blogg kan du hente Det Elektriske Kjøkken, Lister, Morten Munk’s Glade Dager og andre herligheter.