Maskin Maskin

November 1981 spilte Blaupunkt inn hva som skulle komme til å bli deres eneste album. En alt i alt solid, og noe undervurdert, utgivelse i den ikke altfor fyldige katalogen av norske album tilhørende new wave / post-punk.

«Maskin Maskin»

Etter bandets forrige, og første, vinylutgivelse i form av syv-tommeren «Blaupunkt», takket Ola Snortheim av og overlot trommestikkene til Gunnar Hanslien. Med unntak for det skifte er besetningen som spilte inn LP’n «Blaupunkt» den samme som tidligere – Tone Rønning, Kåre Berntzen, Harald Haakstad og Bjørn Rølla.

Fra albumet ble det sluppet én single, «Maskin Maskin» b/w «Min Fugl Blå», og nettopp «Maskin Maskin» er den av Blaupunkts låter som virkelig kunne – burde – løftet bandet ut til flere lyttere.

«Maskin Maskin» drives frem av et markant riff – et monotont ritt, en monoton rytmikk dyttet i fellesskap av gitarer, bass og trommer – som i spann med finurlig tekst nikker i retning av noe industrielt eller militært. En maskin i stødig takt, rett frem, kommandert via korte vers og Tone Rønnings karakteristiske, aldri helt innenfor boksen (og det er et kompliment), vokal. Det er stakkato, det er tøft, det er fengende, det er tre av de absolutt fjongeste minutter norsk new wave frembragte.

Blaupunkt, L-R: Rølla, Hanslien, Berntzen, Rønning, Haakstad

En gjenforening av Blaupunkt er beklageligvis lite aktuelt da et par helt sentrale medlemmer er forhindret fra å stille. Gitarist og låtskriver Kåre Berntzen døde i januar 2010, og for bare kort tid siden – den 9. oktober 2015 – gikk også Harald Haakstad (gitarist og låtskriver) bort.

Da vi trolig aldri mer vil få høre fra Blaupunkt, er det hyggelig at noen tar oppgaven med å gjøre nyinnspillinger. En drøy måned etter Haakstads bortgang lanserte The Nomad Nipples «Maskin Maskin EP» (kun digital utgivelse). Denne bestående av tre versjoner over «Maskin Maskin», hvorav særlig den første står seg til godt og vel strålende.

Blaupunkt, «Maskin Maskin»
– Skrevet av Harald Haakstad, utgitt av Sonet, 7″ 1982