Black Nail Cabaret
Black Nail Cabaret
Harry Me Marry Me Bury Me Bite Me
Basic Unit/Negative Gain, cd/digital 2015
Noen artist- / bandnavn sender ikke helt riktige signaler. Black Nail Cabaret er et navn som er litt der, som noe som er hardt eller vrangt. Ved nærmere bekjentskap viser det seg at Black Nail Cabaret fra Budapest er hverken spesielt harde eller tverre. I skygge, kan hende, men i alle sine bevegelser strekker de seg ut og er inkluderende.
Emese ‘Emke’ Árvai-Illés (vokal) og Zsófia ‘Sophie’ Tarr (synth) har hengt sammen som Black Nail Cabaret siden 2008, de albumdebuterte i 2012 med «Emerald City». Generelt rubriserer de seg som synth noir, en hendig merkelapp som åpner for ganske fri utfoldelse i den omfattende samlesekken moderne elektronisk populærmusikk er. Black Nail Cabaret låner mye fra fortid og historie, men uten særlige fnugg av tvil er de nåtid og på ingen måte utpreget retro.
De fire første kutt av «Harry Me Marry Me Bury Me Bite Me» er vidunderfulle støpninger av elektropop. «Hair» er noe avventende, noe nølende, men absolutt oppløftende, «Blonde» – ja, Marilyn Monroe – feier i all sin vakre pop og melodi tvilen vekk, «The Critical Cult Of Dora» er velsignet med sveip av den kraftwerkske ånd, «Lovely Girl» stryker strenger i melankolske streif gjennom hjertet av Mellom-Europa. Fire melodiøse og rytmiske gleder som perler på vibrerende tråd, sånn allerede der var husets katt og jeg grundig solgte.
Black Nail Cabaret – Foto: Anita Kovács
Black Nail Cabaret er i det hele tatt dyktige på groove, det fokus understrekes ved at en av deres første innspillinger var en cover av «Umbrella» (Rihanna). Black Nail Cabaret har rytmen inne. Melankolien – tristessen – på det andre hold, gjenspeiles i en annen av deres coverversjoner; «Such A Shame» (Talk Talk). Disse elementer kombinert med at Emke er i besittelse av en dyp, sjelfull stemme, bidrar til at Black Nail Cabaret skaper arrangementer som gir groovy – men i bunn og grunn sorgfull – sensualisme for barflys. «Satisfaction» er det beste innspill i så måte, sensuell groove fra død vinkel, lekker elektronisk soul fra den skrå side av disken. Et godt valg som første single fra «Harry Me Marry Me Bury Me Bite Me».
Det er i det små og store mange elementer av soul, jazz og blues i Black Nail Cabarets musikk, en låt som «Down Again» er i realiteten – de tradisjonelle bluesgubber vil kanskje protestere, dem om det – en streit roadhouse blues. Dét ikke slik Depeche Mode har kvernet til det søvndyssende gjennom deres siste par album, for Black Nail Cabaret gjør langt bedre og mer vitale låter enn hva Depeche Mode har servert oss i inneværende årtusen. «Right On» er en annen tittel hvis uttrykk låner mye fra svart musikk, et lite glimt av Nina Simone, distante ekko av gospel. «Right On» er en sånn låt som Annie Lennox ville elsket å gjøre.
«Harry Me Marry Me Bury Me Bite Me» – flott tittel – er et utmerket album som vaier høyt i den store underskogen av europeisk synth og wave. Emke og Sophie lever opp til hva all klassisk noir krever, smarte triks og gode replikker, langt mer enn bare tiltalende fasader eller kulisser.
TRACKS
Hair / Blonde / The Critical Cult Of Dora / Lovely Girl / Dance For You / Satisfaction / Right On / Change Me / Down Again / The Burial Party
Produsert av Krisztián Árvai
