My Heart Is A Target

Bow To Each Other, My Heart Is A Target

Bow To Each Other, My Heart Is A Target
Jansen Plateproduksjon, lp/mc/digital 2015

For vi av oss som aldri kan få mange nok elektroniske pop-o-drops, er Bow To Each Other enkle å like. Fra og med debuten med «The Urge Drums» i 2013 hefter det dog en undring ved hvorvidt Bow To Each Other skriver sterke nok enkeltlåter til å kunne utmerke seg i det lange løp, til betingelsesløst å kunne omfavnes.

For all del, det er «Darkness» selvsagt, det er den fantastiske «Swim Out», det er et par stykker til. Det er i det hele tatt mye fint, mye pent, mye behagelig, men generelt litt for lite som er virkelig hissende. «My Heart Is A Target» etterlater ved de første møter mye av den samme følelse som nevnte «The Urge Drums», sympatisk, dyktig snekret popmusikk som er lett å like men kanskje også like lett å glemme.

The soundscape on «My Heart Is A Target» is inspired by the electronic universe of the 70s and 80s, Wagner romance and dance-friendly club music.

Men se så her. Ved hjelp av litt tålmodighet og en god sofa smyger «My Heart Is A Target» seg stadig nærmere, sånn (nesten) helt frem og inntil. De fire første – «If I Ever Need To Let Go», «Strobe Lights», «My Heart Is A Target» og «She’s Beside Me» (med Atella som gjest) – er perler på rad av dempet og særdeles elegant elektropop. Musikk som fungerer ypperlig i diskret bakgrunn og som i konsentrert lyttesituasjon vokser lytt for lytt i kraft av sine kvaliteter, flerfoldige fine detaljer og duoens udiskutabelt flotte stemmer og harmonier.

Bow To Each Other

Bow To Each Other – Foto: Urszula Tarasiewicz

Den saktesvevende «I Haven’t Seen You» pulserer vakkert opp i retning «Be That One» (med Pow Pow på laget) og «He’s A Beast», som begge skrur lyd og intensitet fra sofa til klubb. Førstnevnte er relativt hyggelig kose-disco mens sistnevnte skurrer og gjør seg småvrang; tross grei nok fremdrift er disse to platens muligens svakeste titler. Litt for lite mål, litt for lite mening.

Da gjør den avsluttende seksjonen seg straks langt bedre, selv om det muligens kan være til diskusjon hos de som helst ønsker seg et hel-elektronisk album. For gjennom de tre siste gjør Bow To Each Other seg ganske så ‘indie’, dels ganske så akustisk. Det fungerer rett så greit, ikke minst i den mangefasetterte «The Best Place To Leave Me». Helt avslutningsvis understreker den akustiske versjonen hvilken utmerket komposisjon «My Heart Is A Target» faktisk er.

I mylderet av artister og utgivelser i en rastløs tid er det ingen smal sak å skille seg ut, å stå frem blant de mange. Gunhild Ramsay Kristoffersen og Megan Kovacs klarer seg utmerket i mengden, og med «My Heart Is A Target» har de levert et på alle måter solid album. Men det siste definitive skritt, det som skal til for å strekke seg helt ut og frem, gjenstår fortsatt å ta. Jeg tror de har det i seg.

TRACKS

If I Ever Need To Let Go / Strobe Lights / My Heart Is A Target / She’s Beside Me / I Haven’t Seen You / Be That One / He’s A Beast / Echo / The Best Place To Leave Me / Thinking ’bout Myself / My Heart Is A Target (Acoustic)

Produsert av Bow To Each Other og Erlend Mokkelbost

1 kommentar

  1. indiestadt sier:

    Glemte forrige lørdag å gratulere vinnerne av Spellemann i klassen ‘Beste popgruppe’. Bedre sent enn aldri, Bow To Each Other og deres «My Heart Is A Target» er en verdig vinner. Grattis!