Catastrophe Ballet

Christian Death, Catastrophe Ballet
Season Of Mist, cd 1984

Gothrock som scene, med dens totale kabinett av musikk, tematikk, symbolikk og image, knyttes i opphav helst til England og den oppmerksomhet Bauhaus, Siouxsie & The Banshees, The Sisters Of Mercy og tilsvarende navn ble til del. Dog samlet det seg en beslektet bevegelse i USA rundt samme tidspunkt. Med Los Angeles, California som hovedsone sprang den amerikanske greinen av goth ut, Deathrock.

Christian Death, formatert i 1979, står som det kanskje best kjente navn fra tidlig amerikansk goth. Debutalbumet «Only Theatre Of Pain» (1982) og dets miks av punk og goth influerte en rekke band, hjemme i USA så vel som i England. Etter dette smeltet skillet mellom death og goth mer eller mindre sammen (det var band også i England som foretrakk merkelappen ‘death’ fremfor ‘goth’), goth ble et felles sjangerbegrep for en musikalsk scene hvis uttrykk nå var etablert på tvers av landegrenser.

«Catastrophe Ballet» illustrerer nevnte sammensmelting, et album som syner lite av de tidligere elementene fra punk men heller vektlegger den atmosfære, dyster-romantikk og mørke klang som ofte forbindes med tradisjonell gothrock. Snitt av glam, glimt av Velvet (hør innledende «Awake At The Wall»), og Rozz Williams’ vokal – Bowie og Reed skinner gjennom – gir likefullt «Catastrophe Ballet» grad av særpreg som skiller det fra sammenlignbare britiske album.

Tilhørende den mest momentant fengende sektor av goth er «Catastrophe Ballet» ikke, men det er i all hovedsak et melodiøst album som favner vakker pop, tribal og tunge riff før det setter punktum med det fascinerende lydmaleriet «The Fleeing Somnabulist». Trioen «The Drowning» – «The Blue Hour» – «As Evening Falls» er ingen dum første innfallsvinkel, deretter vil helheten gro og blomstre litt etter litt og over tid.

For et band hvis historie er lang, splittet – i en periode eksisterte det to utgaver av Christian Death – , har en kaotisk katalog, vandret fra punk til goth og via elektro til gothmetal, og huset dusinvis av hel- og halvmedlemmer, er det neppe noen fasit på hvor å plassere «Catastrophe Ballet» langs Christian Deaths stige. Årgang og / eller musikalsk preferanse spiller sikkert en trille, men for innsyn i det unge Christian Death vil «Catastrophe Ballet» være godt valg.

Ad notam: I likhet med mangt fra Christian Deaths diskografi, er også dette albumet utgitt i en rekke versjoner av ulike selskap. Min utgave er stemplet 2007 og holder «Beneath His Widow» som ekstraspor. En riktig fin låt, dog skaper den noe rot og forvirring i logistikken i og med plassering på disk som #01 og ikke #11. Ergo forskyves samtlige albumspor ett hakk og presenteres under feilaktige titler.

TRACKS

Awake At The Wall / Sleepwalk / The Drowning / The Blue Hour / As Evening Falls / Androgynous Noise Hand Permeates / Electra Descending / Cervix Couch / The Glass House / The Fleeing Somnabulist / Beneath His Widow

Produsert av Valor