IQ er snart på frekvens
IQ fant form innenfor den forholdsvis lille scenen av britiske band som på tidlig 80-tall moderniserte 70-tallets progressive rock. De neo-progressive var særdeles inspirerte av det lydbildet Genesis og Yes forvaltet, med kjernen av dette intakt men samtidig noe justert i forhold til samtidens teknologi og sound.
Mye kjeft ble, og blir fortsatt, utøvere av neo-prog til del, fra den avstandsbetraktende musikkskribent så vel som fra tilhengere av progrock. For rockjournalister var neo-prog å oppfatte som gufs fra fortid, som en fornærmelse mot alt det punk og new wave hadde gjort for å utrydde den pompøse kunstrocken. For de mer ramsalte konservatikere i progmiljøet – og disse er det ikke så rent få av – var neo-prog overfladisk og ikke prog nok.
Av de større navn fra tidlig neo-prog, bl.a. IQ, Pallas, Pendragon og Marillion, var det bare sistnevnte som klarte å krysse over til det brede lag av folket. De øvrige ble værende tilbake i enklaver av nidkjære sjangertilhengere. Med litt mer flaks og tilfeldigheter på riktig side, kunne dog flere av disse fått større nedslagsfelt. For IQs del var trolig «The Wake» (1985) albumet som kunne gjort jobben, men på liten label uten midler til grundig reklame ble det aldri noen «Kayleigh» på IQ.
Gjennom litt bytte av mannskap nå og da har IQ holdt hjulene i drift helt opp til i dag, og ekskludert noe musikalsk vingling rundt skiftet 80’s / 90’s har de holdt seg tro til det neo-progressive format. Denne uke slippes deres tiende studioalbum, «Frequency» er tittelen, preget av den melodiøsitet som kjennetegner IQ og som har gitt dem lyttergrupper av type der til daglig ikke steller særlig verken med ‘ordentlig’ prog eller neo-prog. InsideOut Music – en mildt sagt plagsomt aktiv aktør innen ny så vel som gammel neo-prog – står for leveransen, og som gjerne er i våre dager kan også «Frequency» hentes i ltd. utgave med dvd og slikt prakket på.
Frequency:
Frequency / Life Support / Stronger Than Friction / One Fatal Mistake / Ryker Skies / The Province / Closer