Nytt fra The Church

Australske The Church hører til blant de band som på ingen måte får den dose oppmerksomhet de har gjort – og stadig gjør – seg fortjent til. Ikke her i huset, og ganske sikkert heller ikke hjemme hos deg.

Kanskje er det grad av produktivitet som gjør at ikke så mange andre enn de virkelig hengivne henger med, for i motsetning til andre fra samme generasjon leverer The Church ny musikk hvert eneste år. Noe som i seg selv er en positiv evne, men som fort kan gjøre sitt til at den forrige utgivelsen drukner i den neste. Sånn nesten før flertallet i det hele tatt har registrert at den forrige, eventuelt den neste, faktisk var en realitet.

Fra albumdebuten «Of Skins And Heart» (1981) og i de påfølgende år klatret The Church stødig stige, omgitt av rosende ord og salgskurve i stabil vekst, til det virkelig kommersielle gjennombruddet med singelen «Under The Milky Way» og albumet «Starfish» i 1988. Som så mange før og etter klarte heller ikke The Church å holde på det store publikum, allerede ved neste album – «Gold Afternoon Fix» (1990) – kjølnet interessen; og få år etter dette var bandet henvist til mindre selskaper og langt færre lyttere. Årsaken var ikke kvalitetene på hva det The Church da gjorde, «Priest = Aura» (1992) regnes av mange blant bandet ypperste plater, men heller en kombinasjon av dårlig timing og at The Church’ musikalske format muligens aldri har vært helt i vater med radio eller hitlister.

«Untitled #23»

Om 90-tallet var en nedtur for The Church, har de i det nye årtusen gjenerobret sin artistiske selvsikkerhet og lansert mengder av musikk. Med etableringen av egen label, Unorthodox, holder de i dag selv kontroll over strømmen av utgivelser. Ganske nylig kom to ep’er – «Pangaea» og «Coffee Hounds» – , ett soundtrack – «Shriek: Excerpts From The Soundtrack» – , og albumet «Untitled #23». Sistnevnte vil gjennom våren bli distribuert av MGM til ymse kanter av verden, og bør ergo om ikke så lang tid kunne plukkes opp i sjappa på hjørnet.

The Church og deres neo-psychedeliske gitartoner er anno 2009 så absolutt verdt en lytt, både for deg som har glemt dem og deg som aldri har hørt dem.

Mer info via http://thechurchband.net