Tony Wilson 1950-2007

Anthony H. Wilson døde fredag kveld den 10. august. Wilson ble diagnostisert med nyrekreft i 2006, hjertesvikt som komplikasjon av kreftsykdommen var dødsårsaken. Med Wilsons bortgang har engelsk musikk mistet en betydelig størrelse.

Anthony Howard Wilson ble født i Salford, en forstad til Manchester, den 20. februar 1950. Hans første møte med det offentlige lys kom i rollen som programleder for Granada Television på 70-tallet. Dette var en jobb han skulle komme til å fortsette med gjennom mange år, uavhengig av sitt virke innen musikkindustrien.

I 1976 overvar Wilson en konsert med Sex Pistols, og fra det punkt begynte han å engasjere seg i Manchesters lokale musikkliv. Sammen med Alan Erasmus etablerte Wilson klubben The Factory våren 1978, en klubb som samme høst fødte plateselskapet Factory. Med små midler, oppsparte mynter og stor kreativitet, ble Factory formet og konstruert av Wilson, Erasmus, designer Peter Saville og produsent Martin Hannett. Tony Wilson var deleier, daglig leder og bandmanager i Factory, for de fleste vil han og selskapet være to sider av samme sak.

Factory vil for alltid forbindes først og fremst med Joy Division, New Order og Happy Mondays, men selskapets katalog inkluderer bl.a. også sentrale navn som A Certain Ratio, Durutti Column, OMD, James, Revenge og Electronic. De opererte også utenfor grensene av hva et tradisjonelt plateselskap normalt gjør, Factory åpnet bar, butikk og ikke minst nattklubben The Hacienda. Sistnevnte ble åpnet våren 1982, en legende i seg selv som holdt det gående helt til 1997.

Som den fabrikk og det ikon Factory markedsførte seg som, ble design og alt hva den produserte satt i sirlig system. Factorys katalog er ikke bare lyd og bilde, den er postere, bøker, logoer og visittkort. Alt ble gitt katalognummer, og Factorys første ‘utgivelse’ er konsertposteren som annonserte The Factory våren 1978 (FAC 1). The Hacienda har selvsagt også sitt nummer (FAC 51), og selv etter selskapets sammenbrudd er produkter med tilknytning til Factory (bl.a. filmen «24 Hour Party People» (2002) som omhandler selskapet og alle involverte) gitt plass i selskapets offisielle katalog. Se for øvrig A Factory Discography for den komplette oversikt.

I november 1992 knakk Factory ryggen, som resultat av at selskapet alltid jobbet med relativt få artister og aldri sparte på kronene hva gjaldt kostbare og ikke alltid like salgbare påfunn. Tony Wilson ble aldri rik på Factory, han lot endog bandene selv beholde rettighetene til sine respektive innspillinger samt at The Hacienda i perioder var et gedigent underskuddsforetak. På midten av 90-tallet forsøkte Wilson å gjenopplive selskapet som Factory Too (og senere F4), uten at disse klarte å gjenskape det unike som Factory representerte i årene 1978 til 1992.

Uten Tony Wilson og Factory hadde historien om Manchesters musikkliv vært ganske annerledes enn hva den er, og ikke minst ville det vært en langt fattigere historie. For ikke bare skapte Factory sin egen nisjé og bragte engelsk rock ett par av dens viktigste band; selskapets modell ble forbilde og inspirasjon for kommende aktører på den uavhengige scene. Som Alan McGee (Creation) uttrykker det:

Factory Records was the template for every indie label with its 50-50 deals (between artist and label) and I can honestly say without Factory there would have been no Creation. In fact if it wasn’t for his talk to us in 1985 I might have quit music all together.

Som punktum, se ikke helt bort fra den mulighet at Wilsons gravstein vil registreres som FAC, tre siffer og plass i katalogen.

Kilde og referanse: www.worldinmotion.net