Hærverk
Hærverk startet opp i november 1978, med Paul Værlien, Harald Fossberg, Arne Johansen og Lise Meinich som opprinnelige medlemmer. Av disse skulle kun Fossberg (ex-Left Overs) og Johansen komme til å følge Hærverk frem til siste strek.
Vokalist Værlien forlot bandet allerede i desember 1978; han hadde langt hår, nektet å klippe det, og passet ergo ikke inn i profilen. Bassist Fossberg tok over som vokalist, og inn på bass kom Hans-Ottar Riiser. Senere ble det rokkeringer bak slagverket, men foruten dette holdt Fossberg / Johansen / Riiser stand frem til bandet ble oppløst i 1980.
Konsertdebuten fant sted under et arrangement titulert ‘Trivsel Uten Snuten’ på Bøler i Oslo, en konsert hvor Værlien og Fossberg skiftet mellom å traktere vokal og bass. I forbindelse med et intervju gjort med Puls (#4/92), kommenterte Fossberg begivenheten slik:
«Loven Slår» og dens udødelige refrenglinje ‘Loven slår, loven slår, stakkars fa’n som slaget får’, treffer like presist i dag som i 1980Da jeg skulle synge, kjente lydmikser’n meg igjen fra noe bråk tidligere. Han skrudde av mikser’n og sa den var ødelagt. Allerede da var vi veldig kontroversielle.
Det ble bare én plateutgivelse på Hærverk, ep’n «Produkt av 70-Åra» (Torpedo, 1980) som samtidig var selskapet Torpedos første utgivelse. Torpedo (etablert av Arne Johansen) ble blant de aller viktigste selskapene for norsk punk og new wave i 1980; foruten Hærverk lanserte Torpedo singler fra 1984, De Press og Blaupunkt samme år. «Produkt av 70-Åra» (Trygve Sandvik er trommis på ep’n) inkluderer en av norsk punks virkelige evergreens; «Loven Slår» og dens udødelige refrenglinje ‘Loven slår, loven slår, stakkars fa’n som slaget får’, treffer like presist i dag som i 1980. I tillegg til ep’n fikk Hærverk med et kutt på samlealbumet «Sjokk Rock» (1980), en samling liveopptak i forbindelse med en festival på Høvikodden i juni 1980.
Etter sommeren 1980 gikk Hærverk i oppløsning og flere av medlemmene videre til en rekke andre band. Fossberg engasjerte seg først i det kortvarige Akutt Dødshjelp, et band som også huset Carlos Platou (LiK, Betong Hysteria og Men Of Courage) og Pål Kristensen (senere bl.a. A Technicolor Dream og Backstreet Girls). Fra Akutt Dødshjelp ble det Siste Dagers Hellige på Fossberg, deretter psykedelisk pop med Spacelings før han avsluttet sin aktive vokalistkarriere med å snerre for Turboneger i perioden 1991 til våren 1993. I dag kan Fossberg treffes som kultur- og musikkjournalist i Aftenposten.
Riiser og Sandvik gikk til (Psykedeliske) Tysterne rett etter / før (?) Hærverk ble historie, et band som er representert på «Sjokk Rock» men ellers ikke har satt store spor etter seg. Paul Værlien er fortsatt aktiv som musiker, hans seneste prosjekt er Paul’s Formula (kom med album i 2004) og før dette har han ledet band som The Wonderful World og Babij Jar. Særlig sistnevntes meritter og utgivelser i årene fra 1979 til 1986 nyter stor respekt.
Lars Pedersens tid som trommeslager i Hærverk var ikke langvarig, i ettertid har han imidlertid markert seg kraftig innen de særere sirkler av norsk rock. Først som medlem av Holy Toy, senere gjennom en rekke utgivelser med soloprosjektet When. Med duoen / trioen Last James (hvor også Lars Lillo-Stenberg har vært aktiv) har Pedersen dyrket sin interesse for melodiøs, 60-talls inspirert popmusikk.
Svært overraskende gjenoppstod Hærverk for femten minutter den 24. februar 1999. På Mars i Oslo spilte bandet (med både Fossberg og Værlien som vokalister) en hyperkjapp oppvarming for de engelske veteranene UK Subs. I følge aldrende punks som kunne huske Hærverk fra unge år, lød bandet denne kvelden langt bedre enn i ’79/’80. I 2007 gjorde Hærverk igjen comeback, denne gang i forbindelse med slippet av Trygve Mathiesens bok om norsk punk.
Hærverk, 1978-80:
Navn | Instrument |
---|---|
Harald Fossberg | Vokal, bass |
Arne Johansen | Gitar |
Hans-Ottar Riiser | Bass |
Trygve Sandvik | Trommer |
Lise Meinich | Trommer |
Paul Værlien | Vokal, bass |
Lars Pedersen | Trommer |