Uppdrag i Genève

Lustans Lakejer, Uppdrag I Genève
Stranded, lp 1981
Omtale basert på reissue, Universal, cd 2006

Lustans Lakejer var Sveriges, og Skandinavias, fremste eksponenter for nyromantisk pop og glamour. Et utsagn som – Det går alldeles utmärkt att göra rock utan instrument, men det skulle aldrig gå utan kläderna, vitner om et band som mer enn litt skuet mot og ble inspirert av forbilder fra de britiske øyer.

Tilsvarende eplekjekke utsagn om det ytres viktighet var sedvane blant the new romantics, utsagn ytret først og fremst for å skape overskrifter og tirre tradisjonelle rockband. Og det fungerte etter hensikt; Expressen kåret i 1981 Lustans Lakejer til landets mest velkledte band.

Hovmodige holdninger til tross, Lustans Lakejer tok uten tvil musikken på alvor og gikk gjennom rivende og radikale endringer i løpet av karrieren. «Uppdrag I Genève» er deres andre album, og var den utgivelsen som bragte bandet gjennombrudd i hjemlandet. Godt støttet av singelen «Stilla Nätter» (#13), gikk albumet inn som #16 på den svenske albumlisten i desember 1981. Den fremgang «Uppdrag I Genève» genererte er ikke vanskelig å forstå, for albumet rendyrker stilfull men samtidig kommersiell pop. Der debutalbumet «Lustans Lakejer» (1981) bærer preg av rock og new wave, og «En Plats I Solen» (1982) fremviser mer ambisiøse arrangementer; er «Uppdrag I Genève» perfeksjonert new romantics med masseappell.

Det vagt konseptuelle som løper gjennom materialet — og som antydes gjennom album– og låttitler — , knytter musikken ytterligere til det ideal og den visjon som sjangeren fremelsket. Vokalist og tekstforfatter Johan Kinde formulerer forførende bilder av varme og mørke netter hvor begjær, bedrag, jetset og skyggefulle handlinger begås på det kontinentale og internasjonale plan. Det punkt at Lustans Lakejer gjør sine eventyr i svensk språkdrakt er en styrke, det tilfører egenart og er en velklingende motvekt til standariserte, engelskspråklige klisjéer. Med det ikke sagt at Kindes tekster er klisjéfrie, men i all hovedsak holder de solid nivå og bidrar til albumets totale kvalitet.

Lustans Lakejer venter på nye oppdrag

Låtene sitter som sødme nær sagt én etter én, med Wolgers keyboards og Bergstrandhs bass som de klart dominerende instrumentene i lydbildet. Direkte spennende eller spenstige er arrangementene ikke, men det er heller ikke nødvendig så lenge Lustans Lakejer på dette albumet fokuserer så sterkt på de momentante melodiene. Hvilke titler som treffer best er sikkert en variabel sak, personlig faller midtpartiet og rekken «Segerns Sötma», «Stilla Nätter», «Man Lever Bara Två Gånger» og «Män Av Skugga» inn som kjernekvartett. Skjønt, la oss også ta med «Rendez–Vouz I Rio», «En Lång Natts Färd Mot Dag», «Unga Moderna» og «Öppna Steder». Og det ble nesten hele albumet gitt.

Senhøsten 2006 kom samtlige av bandets album, seks i antall fra årene 1981-85, ut på cd for aller første gang. Det sier noe om at svenskene kanskje ikke er særlig flinkere til å gjøre egne klassikere tilgjengelig enn hva vi her hjemme er. Når de først kom, er det imidlertid gjort ordentlig jobb. Med Kinde involvert i nyutgivelsene, er de alle gitt tiltalende digipacks med informative booklets og pene mengder bonuskutt inkludert.

For de mange av oss som aldri hentet hjem Lustans Lakejer et kvart århundre tilbake, er dette en gylden mulighet til å gjøre seg kjent med et band som i sin tid skilte seg ut fra den skandinaviske mengden. Lustans Lakejer transformerte seg grundig fra 1981 til 1985, og det store flertall vil uten fnugg av tvil henvise til de fire albumene fra 1981 til 1983 som hva som bør huskes. Blant disse igjen oppleves «Uppdrag I Genève» som det aller mest umiddelbare, om enn kanskje ikke det aller beste.

TRACKS

Rendez–Vouz I Rio / En Lång Natts Färd Mot Dag / Sista Tangon I Paris / Segerns Sötma / Stilla Nätter / Man Lever Bara Två Gånger / Män Av Skugga / Unga Moderna / Öppna Städer / Paradisets Portar + BONUS: Vår Man I Mockba / Stilla Nätter (7″) / Öppna Städer (live) / En Lång Natts Färd Mot Dag (live) / Sista Tangon I Paris (live)

Produsert av Anis, Johan Kinde og Tom Wolgers