Fiat Lux
Fiat Lux, Hired History
Polydor, mlp 1984
Fiat Lux. Det kunne kanskje vært en bil, det kunne helt sikkert vært en referanse til den latinske frasen for ‘la det bli lys’; i poparkivet står dog Fiat Lux for en trio fra lille Wakefield i Yorkshire, England. Heller tilbaketrukket hviler de i minnet til et mindretall, som et av mange eksempler på britiske band i genren synthpop.
I noen korte minutter var det en viss kritikeroppmerksomhet rundt Fiat Lux, men de rakk aldri helt frem og etterlot seg kun en håndfull singler og ett par beskjedne listeplasseringer. Noe ordentlig album ble det aldri på trioen, med mindre man vil rangere minilp’en «Hired History» som et reellt album. Det bør man ikke, for «Hired History» består ikke av annet enn tre singler og disses b-sider fra perioden høsten ’83 til våren ’84. «Hired History» er således mer å regne for et slags samlealbum enn et studioalbum.
«Secrets» (#65 i England) er den single som ivaretar Fiat Lux’ minne i størst grad, melankolsk, melodiøs synthpop som skreddersydd for tenårenes hjertesmerte. «Photography» følger i mye av det samme spor, noe mindre umiddelbar men likefullt varm og vakker. Den mer rastløse «Blue Emotion» – Fiat Lux’ andre og siste listeplassering i hjemlandet med #59 som endestasjon – er et klart svakere kutt, som flyter mer på nostalgisk sjarm enn kvalitet. «Secrets» og «Photography» viser hvorfor Fiat Lux samlet noen go’ord i sin samtid, og hvorfor de gikk inn som et naturlig oppvarmingsband for Howard Jones og Blancmange.
Fiat Lux
De tilhørende b-sidene viser på sin side hvorfor Fiat Lux aldri fikk samlet seg til større suksess. Ikke fordi disse er dårlige, på mange måter er de langt mer spennende enn a-sidene, men fordi de er noe helt annet og ikke selvfølgelig føde for hitlister. Fiat Lux’ b-sider demonstrerer et ganske annet band enn hva som kan høres på «Secrets», et band med trang og vilje til mer enn pop. Tribalrytmiske «Comfortable Life» og den nesten The Birthday Party’ske «Sleepless Nightmare» avslører begge en sterk dragning mot alternativ pop infiltrert av jazz og avant-light. Især er «Sleepless Nightmare» vellykket, og her – som på det øvrige materialet – bidrar Ian Nelsons (nå avdød lillebror av den atskillig mer meriterte Bill Nelson) saksofon og klarinett til å gi Fiat Lux særpreg.
Avsluttende «Aqua Vitae» peiler over mot nyromantisk pop i sjanger hvit funk, og setter et punktum som mer arter seg som et spørsmålstegn enn et punktum. For det er med bakgrunn i seks kutt ikke helt enkelt å forstå hva og hvor Fiat Lux ville, enn si hvilket band de egentlig var. Spriket og de musikalske motsatsene gjør imidlertid sitt til at «Hired History» blir et ganske så underholdende gjenhør med et band som kunne nådd høyere. Denne utgivelsen er ingen skjult skatt, men den rommer fine nok ting til å plukkes opp dersom du snubler over et eksemplar.
TRACKS
Secrets / Photography / Blue Emotion / Comfortable Life / Sleepless Nightmare / Aqua Vitae
Produsert av Hugh Jones
