Tre fra T23
T23, 1987-91
Tordenskioldsgate 23, Kristiansand
Plateselskapet T23 ble til da Munch bestemte seg for å lage plate, og i et par år var T23 synonymt med det mest spennende Kristiansand hadde å by på av rock. T23 var som så mange tilsvarende aktører både før og senere, preget av innavl og en liten kjerne av aktive som bidro på hverandres utgivelser enten som musikere, produsenter eller designere.
Det største avviket ved T23 sammenlignet med mange andre indieselskaper, er trolig det musikalske spriket mellom de bandene som sognet til labelen. Det ble så definitivt aldri skapt noe som kunne karakteriseres som ‘the T23-sound’, samtlige tilknyttede artistnavn løp sine individuelle stier.
Blant de mest aktive selskapene med hensyn til antall utgivelser ble T23 ikke. Munch, Ave!, Woodlands og The Passsengers var de fire navn som utgjorde stallen, og det ble ikke flere enn ni katalognummer totalt for T23. Selskapet gikk i graven med Munchs farvel i desember 1991, singleutgivelsen fra Blått Tog (med Rich Nordskog fra Munch som medlem) i 1993 er mer som et etterspill å regne enn som del av de årene da Kristiansand og T23 ble gjenstand for oppmerksomhet.
Munch er monumentale nok til å få sin andel eksklusive oppmerksomhet ved en senere anledning, i denne omgang var tanken å yte tre mindre kjente navn og album noen ord. Tre utgivelser hvorav ingen er, så vidt vites, tilgjengelige i andre formater enn de opprinnelige vinylutgavene.
Woodlands, (ST)
T23 002, mlp 1988
Woodlands bestod av blant andre Jan Bang (senere soloartist og profilert produsent) og Kay Rune Rasmussen (senere medlem av Velvet Belly), og var T23s popalibi. Kvartettens musikk var utvilsomt inspirert av David Sylvians / Japans toner, videre kan nok også anes hint til navn som Talk Talk og China Crisis.
«Woodlands» er et lite album som behager i stor grad, uten gitarist i besetningen seiler de fem sporene svalt avsted ved hjelp av keyboards, fretless bass og diskret perkusjon. Bangs fine, vagt slørete vokal bidrar i høy grad til å styrke totalinntrykket av et band på søken etter varm, inkluderende popmusikk som forener modernitet med natur.
Foruten den elegante instrumentalen «The Purpose Of Music» – som har ørsmå frø av den da gryende scenen for techno og elektronika i seg – , hviler «When The Rain Comes» og «Insect Hunter» som albumets perler. Tre kutt som hadde fortjent langt større utbredelse enn hva tilfellet er, tre kutt som forteller at Woodlands med fordel kunne forsøkt større satsing og flere utgivelser enn denne éne.
TRACKS
When The Rain Comes / Prayer / The Purpose Of Music / Insect Hunter / Whisper Dream
Produsert av Erik Honorè
Ave!, (ST)
T23 003, mlp 1988
Sett bort fra Munchs utgivelser, rager Ave!s debut med det selvtitulerte minialbumet som T23s kanskje beste stykke vinyl. Med litt Nick Cave, litt Birthday Party, dunkle ekko av The Cramps og store kvanta rockabilly tilsatt en klype goth; var Ave! noe ganske annet enn Woodlands.
Seks sterke spor som groover mellom hastige og seige, smått særegent men samstundes svært fengende og med en tøffhetsfaktor som ikke står noe tilbake for hva mer kjente band innen samme sjanger har. Personlige vinnere er «Unborn Raw», «Dog» og «Oxwagon», dog er totalen så kraftfull at det med «Ave!» er tale om en aldri så liten klassiker.
Ave! var, i tillegg til Munch, det eneste bandet som slapp mer enn én utgivelse på T23. «The Clean And The Mean… Never More To Be Seen» (1990) forflyttet bandet nærmere rendyrket rockabilly, og skapte langt mindre begeistring enn debuten.
TRACKS
A Few Acres Of Heaven / Unborn Raw / Dog / Trunk O’ Moods / Butterside Down / Oxwagon
Produsert av Erik Honorè
The Passsengers, (ST)
T23 005, lp 1989
Lily & The Gigolos, som leverte det flotte albumet «Secrets» i 1984, var et svært sentralt navn i Kristiansands rockmiljø på første halvpart av 80-tallet. The Passsengers bestod av intet mindre enn tre forhenværende Gigolos, pluss Jørgen Lie (bl.a. Lumbago, Cirkus Modern og The Tunicates).
The Passsengers var ikke fullt så inspirerte av Iggy Pop som navnet muligens antyder, deres kraftfulle gitarrock vekker heller assosiasjoner til Storbritannia og navn som… tja, The Chameleons eller deromkring. The Passsengers’ lydbilde er vegg til vegg og kompakt, elektriske og akustiske gitarer vekselvirker og med hell inkluderes perkussive detaljer og mellomspill som skaper god dynamikk.
«The Passsengers» er nok totalt sett det svakeste av disse tre albumene, men det beror først og fremst på at dette i motsetning til de to andre er en fullengder. Dersom «The Passsengers» hadde vært kun «Wake Up, Jennifer», «Hideaway», «Sleeping», «Hillside» (så funky og dansbar at det nesten hilses på Madchester), «Absence» og «Glory Boys»; hadde vi holdt i hånd et riktig sterkt minialbum.
TRACKS
Wake Up, Jennifer / Hideaway / Daddy / Sleeping / Lazy Days / Hillside / Johnny / Absence / Glory Boys / Wild Childhood
Produsert av Harald Hempel
T23 DISKOGRAFI
- T23 001. Munch – Munch (1987)
- T23 002. Woodlands – Woodlands (1988)
- T23 003. Ave! – Ave! (1988)
- T23 004. Diverse Artister – T23 (1988)
- T23 005. The Passsengers – The Passsengers (1989)
- T23 006. Munch – Excessive Mobility (1990)
- T23 007. Ave! – The Clean And The Mean… Never More To Be Seen (1990)
- T23 008. Munch – Tree (1991)
- T23 009. Blått Tog – Hun Reiser, Hun Reiser (1993)
