Down Under
Men At Work var blant de første i en lang rekke av australske popband som gjorde internasjonal suksess på 1980-tallet. Kvintettens tid som navn på alles lepper ble ikke like langvarig som hva ble f.eks. INXS til del, men få om noen andre australske band fra samme tiår maktet å nå like mange på så kort tid som Men At Work gjorde i årene 1982 og 1983.
Debutalbumet «Business As Usual» og singelen «Down Under» presterte det bare fem artister tidligere hadde klart; å toppe både den engelske og den amerikanske album- og singlelisten samtidig med samme album og single. The Beatles (to ganger), The Monkees, Simon & Garfunkel, Rod Stewart og The Bee Gees var de navn som kom Men At Work i forkjøpet. Innen «Down Under» favnet verden, hadde for øvrig førstesingelen «Who Can It Be Now?» toppet den amerikanske singlelisten.
«Down Under» er definitivt et tilfelle hvor Men At Work ligner atskillig mer på seg selv enn eventuelle forbilderMen At Work ble av mange kritikere gjerne og ofte anklaget for å ligne vel mye på The Police, men «Down Under» er definitivt et tilfelle hvor Men At Work ligner atskillig mer på seg selv enn eventuelle forbilder. Colin Hays poengterte fraseringer, fløytespillet og den lette, humoristiske og sommerlige stemningen er klare kontraster til nevnte bands formel. «Down Under»s humoristiske side, ytterligere understreket av videoen, gjør at de fleste forbinder den som kun en kjærlig og patriotisk hyllest til hjemlandet. Hva «Down Under» egentlig omhandler, er tekstforfatter Hays oppfatning av et Australia som er i ferd med å miste sjel og røtter til fordel for økende jag etter utvikling, kapital og utplyndring av naturen.
Tekstens seriøse undertone vil dog neppe endre flertallets opplevelse av «Down Under» som en sommerlig gla’sang med bred smitteeffekt. På nyåret og gjennom vinteren 1983 ble «Down Under» for svært mange et lys av sommer midt i svart vinter, en påminnelse om varme og bekymringsløse dager. Hjemme i Australia har låten med årenes gang fått posisjon som en slags uoffisiell nasjonalsang.
«Down Under» ble første gang innspilt i 1980 og lansert som b-side til «Keypunch Operator», en single utgitt i 300 eksemplarer på Men At Works egen label (M.A.W.). Denne sagt å være en uferdig og langt mindre iørefallende versjon enn den vi kjenner. Colin Hay gjorde to nye versjoner av «Down Under» i forbindelse med sitt soloalbum «Man At Work» (2003); men foruten disse er «Down Under» tilhørende de store hits som har unnveket stadige nyutgivelser, remikser eller utstrakt misbruk. Takket være det, er «Down Under» langt mindre utslitt enn mye annet og alltid en ubetinget glede ved gjenhør.
Men At Work konkluderte 1983 med å bli tildelt Grammy Awards for Beste Nye Artist, og fremtiden virket å være sikret. Skyggesiden ved en slik suksess som bandet fikk med første album, er dog at det nesten blir en umulighet å følge opp. Albumet «Cargo» (1983) og tilhørende singler summerte opp høye salgstall og pene listeplasseringer (spesielt i USA) takket være den posisisjon Men At Work der og da befant seg i; men bare et par år senere var bandet mer eller mindre forsvunnet fra rampelys og hitlister. Men At Work ble oppløst etter «Two Hearts» (1985), den obligatoriske gjenforeningen fant sted i 1996.
