Down In The Park

Tubeway Army, Replicas
Beggars Banquet, lp 1979
Omtale basert på reissue, Beggars Banquet, cd 1998

I så og si alt annet enn navn er Tubeway Armys andre album Gary Numans verk. Så ble da også «Replicas» det siste albumet som Tubeway Army, ved neste møte var Gary Numan soloartist og Tubeway Army begrenset til rollen som backingband. Foruten Numan – som skriver alt, produserer og trakterer vokal, keyboards og gitar – er Tubeway Army ved denne anledning kun Paul Gardiner på bass og Jess Lidyard på slagverk.

«Replicas» ble Numans store gjennombrudd, godt hjulpet av singelen «Are ‘Friends’ Electric?» (#1 i England) og det første av tre strake album som alle toppet den engelske albumlisten. Med «Replicas» formet dessuten Numan det androide imaget som siden har vært festet ved ham; et image som tilsynelatende har irritert like mange som det har gledet.

Numans image har imidlertid alltid vært mer enn bare fasade. Kombinasjonen av fascinasjon over science-fiction og en sky personlighet, frembragte en type rollefigur som tillot Numan å være i søkelyset og samstundes opprettholde en viss avstand til verden rundt. Numans oppriktige interesse for futuristiske visjoner understrekes av at «Replicas» er et slags konseptalbum bygget rundt historier fra et skremmende fremtidssamfunn. Kort fortalt forteller «Replicas» om et samfunn der menneskene har satt bort de fleste oppgaver til maskiner. Maskinene oppfatter etterhvert menneskene som lite effektive og fulle av plagsomme idéer. Løsningen for maskinene blir å øke kravet til menneskenes iq for hvert år, den som ikke består den årlige iq-test blir fjernet slik at de ikke hindrer effektivitet og fremskritt.

Særs original kan Numans historie ikke skryte på seg å være, «Replicas» er et konsept som både før og senere er gjort i utallige varianter både i bok- og filmformat. Dog er albumets tema ikke vesentlig for å verdsette musikken, som sammen med «The Pleasure Principle» (1979) må sies å være Numans sterkeste samling spor på en og samme utgivelse.

«Replicas» knytter klare bånd mellom datidens new wave og den flom av synthpop som snart skulle komme; Tubeway Army var blant de aller første til å koble rock med utstrakt bruk av synth og samtidig være kommersielle. «Are ‘Friends’ Electric?» og dens mer rendyrkede pop er derfor ikke helt representativ for «Replicas» som helhet. Albumet består av store deler gitar og tildels aggressive vinkler, noe som avslører at Tubeway Army som så mange andre samtidige oppstod i en tid da punkens innflytelse var den dominerende inspirasjonskilde for nye band.

«Are ‘Friends’ Electric?» og vidunderlige «Down In The Park» er gode nok grunner alene til å ha «Replicas» i eie, og selv om ingen av de øvrige titlene tangerer de to nevnte i kvalitet; er her lite som minner om fyllstoff eller langstrakte gjesp. «The Machman», «You Are In My Vision» og «It Must Have Been Years» er alle hektende utgaver av new wave i møte med elektroniske blipp. I det andre hjørnet ligger instrumentalene «When The Machines Rock» og «I Nearly Married A Human», dypt synthifiserte themes med røtter i det naivt melodiøse. De er slettes ikke like gode komposisjoner, alle disse, men de er samtlige skapt med en stil som gjør dem fengende såvel som interessante sett i forhold til å dra linjer bakover og fremover i tid.

«Replicas» er et fint album fra de siste dager før synth ble virkelig pop, et album midt mellom det sene ’70s og det tidlige ’80s og mer preget av nettopp det en mange andre album fra samme år. «Replicas» er, siden debutalbumet «Tubeway Army» (1978) er en heller haltende affære, et naturlig sted å starte for nye Numanianere. Eventuelt kan ett av Numans forferdelig mange samlealbum duge, til eksempel «Premier Hits» (1996).

TRACKS

Me! I Disconnect From You / Are ‘Friends’ Electric? / The Machman / Praying To The Aliens / Down In The Park / You Are In My Vision / Replicas / It Must Have Been Years / When The Machine Rocks / I Nearly Married A Human + BONUS: Do You Need The Service / The Crazies / Only A Downstat / We Have A Technical / We Are So Fragile / I Nearly Married A Human 2

Produsert av Gary Numan