Material Girl

Madonna, Like A Virgin
Warner Bros., lp 1984
Omtale basert på reissue, Warner Bros., cd 2001

Med debutalbumet «Madonna» (1983) og singler som «Lucky Star» og «Holiday», markerte Madonna seg som en spenstig nykommer på amerikanske og engelske hitlister. Med «Like A Virgin» tok hun trinn to og skubbet vekk de fleste, i 1985 var Madonna varm vare verden over. Resten er, som de gamle sier, historie, og siden har hun vært her.

Høye salgstall og singlehit etter singlehit til tross, det helt store albumet kan ikke «Like A Virgin» beskyldes for å være. Det er selvsagt tidsriktig og tipp topp konstruert, pulserende 1984 og uten tvil helt på frekvens med datidens idealer om hvordan et godt popalbum skulle lyde. Sammenlignet med de artister som virkelig lå i front på dette tidspunkt, fremstår imidlertid «Like A Virgin» som forholdsvis spinkel og livløs.

Det skal ikke Nile Rodgers bære ansvaret for alene, Madonnas vokal – som her er heller tynn og uten dybde eller dimensjon – bidrar i like stor grad som produksjonen til at mye av «Like A Virgin» oppleves som naiv, litt éndimensjonal, lollipop. Det er, med litt ettertanke, faktisk ikke så langt fra «Material Girl» til «Barbie Girl».

Det sagt, «Material Girl» tilhører albumets høydepunkter og er ved siden av tittelkuttet det første eksemplet på Madonnas evne til å gå inn i ulike roller og med det forvirre publikums forventninger til og oppfatninger om artisten Madonna. Foruten «Material Girl» og «Like A Virgin» ble «Angel» og «Dress You Up» lansert som singler, de fire er da også albumets beste kutt. Foruten disse holder det resterende materialet akseptabel standard, hyggelig dancepop av grei klasse som dog aldri evner å bite seg ordentlig fast i øret.

Verdt å merke seg er at det mellom singlene fra «Like A Virgin» også ble utgitt to singler hentet fra lydsporet til «Desperately Seeking Susan» (1985), «Crazy For You» og «Into The Groove», som begge er å regne som bedre enn alt som befinner seg på «Like A Virgin» («Into The Groove» ble inkludert på senere utgaver av «Like A Virgin»). Det bare nevnt for å påpeke at Madonna var i utvikling, og at «Like A Virgin» er hennes siste album som umoden artist.

Av de fire singlene fra albumet er det kun «Angel» som er skrevet av Madonna (sammen med Steve Bray), de øvrige er alle ført i pennen av ulike låtskriverteam. Ved neste studioalbum, «True Blue» (1986), forholdt ting seg helt annerledes; da var Madonna involvert i samtlige kutt med ett unntak og tok dessuten rollen som medprodusent. Hva dette, det neste albumet og singler fra «Desperately Seeking Susan», har med «Like A Virgin» å gjøre? Ganske mye, for det er bare begrenset givende å høre «Like A Virgin» som et selvstendig album; men straks mer givende om det blir vurdert i en litt større sammenheng.

«Like A Virgin» avslører ikke Madonna som et sikkert kort for fremtiden, «Like A Virgin» indikerer ikke i særskilt grad at Madonna skal bli den artisten hun har blitt. Pakkeløsningen Madonna, som inkluderte image, video og en munnrapp personlighet foruten det rent musikalske, fortalte nok at hun var noe utenom det vanlige; men i single- og albumformat alene fremstår hun i 1984 som et tidstypisk produkt blant flere. Det er fullt mulig å like albumet «Like A Virgin», sjarmerende som det er, men det er vanskelig å høre at det ville hatt særlig interesse i dag om det ikke hadde vært for Madonnas senere produksjon.

TRACKS

Material Girl / Angel / Like A Virgin / Over And Over / Love Don’t Live Here Anymore / Dress You Up / Shoo-Bee-Doo / Pretender / Stay + BONUS: Like A Virgin (extended dance remix) / Material Girl (extended dance remix)

Produsert av Nile Rodgers