Wind Chill Factor

The Boomtown Rats, The Fine Art Of Surfacing
Mercury, lp 1979
Omtale basert på reissue, Universal, cd 2005

Irske The Boomtown Rats har i ettertid lidd den skjebne å bli husket for å være ‘det tidligere bandet til Bob Geldof’ i større grad enn å bli husket som et selvstendig band. Hva mange ikke vet er at The Boomtown Rats tilhørte det britiske øyrikets mest populære new wave band i årene 1977 til 1980.

En rekke hitsingler, blant annet to #1 i England med «Rat Trap» (1978) og «I Don’t Like Mondays» (1979), er prov på at The Boomtown Rats var en musikalsk suksess mange år før Geldof ble kjendis av helt andre årsaker.

Fra rundt 1981 mistet bandet og utgivelsene grepet om publikum og kritikere, det er derfor «The Fine Art Of Surfacing» og «A Tonic For The Troops» (1978) som viser The Boomtown Rats på høyden av karrieren. Født og oppvokst i punkens tidsalder til tross; The Boomtown Rats var aldri egentlige punkere. De står heller som et av de beste eksemplene på det sound og den stil som datidens new wave frembragte. Energisk og melodiøs rock med vekt på tydelige refreng og tiltalende popknep. Elementer av reggae og ska er hos The Boomtown Rats, som hos så mange tilsvarende band, selvsagte tilbehør.

«The Fine Art Of Surfacing» inneholder mangt som er direkte, ukomplisert og feiende fengende new wave; hvorav «Someone’s Looking At You», «Having My Picture Taken» og «Nice ‘N Neat» kan hentes frem blant de aller beste. Sekstetten The Boomtown Rats bar likevel litt for mye talent til å stoppe ved det enkle og ikke forsøke det mer lekne. «Wind Chill Factor (Minus Zero)» og «Nothing Happened Today» er to titler hvor bandet samler mer enn én idé i et og samme kutt, og ender opp med sammensatt rock som spretter mellom flere stoler. To gitarister og Johnny Fingers’ hektiske piano og keyboards tillot The Boomtown Rats å gjøre musikalske krumspring, noe «The Fine Art Of Surfacing» viser ved en rekke anledninger.

Albumet har dessuten «I Don’t Like Mondays», en sang det er lett å glemme hvor fin faktisk er. En klassisk, sober men likefullt storslått ballade om seksten år gamle Brenda Spencer som i 1979 skjøt skolekamerater og ansatte ved en skole i California. Ganske enkelt fordi hun ikke likte mandager. «I Don’t Like Mondays» er en smart og observant sosial kommentar fra Geldofs penn, en velformulert smartness som kan spores i flere av albumets kutt. I bisetning, «I Don’t Like Mondays» stod for The Boomtown Rats’ eneste listeplassering i USA (#73), og ville trolig nådd langt høyere hadde det ikke vært for de store radiostasjonenes boikott av singelen.

Samtlige av The Boomtown Rats’ studioalbum ble utgitt i remasterede utgaver i 2005, og hørt i oppgradert versjon fri for knitring fremstår «The Fine Art Of Surfacing» som mindre hensatt til fortid enn hva jeg kunne huske. Den følelsen skapes nok også takket være de mange nye band som de seneste årene har hentet inspirasjon fra britisk new wave, men først og sist holder «The Fine Art Of Surfacing» fortsatt mål i kraft av et sett fengende spor og tidvis finurlige breaks. På ingen måte tidenes beste band, men «The Fine Art Of Surfacing» er et fint stykke new wave.

TRACKS

Someone’s Looking At You / Diamond Smiles / Wind Chill Factor (Minus Zero) / Having My Picture Taken / Sleep (Finger’s Lullaby) / I Don’t Like Mondays / Nothing Happened Today / Keep It Up / Nice ‘N Neat / When The Night Comes + BONUS: Episode #3 / Real Different / How Do You Do? / Late Last Night / Nothing Happened Today (live)

Produsert av Robert John Lange