Wishing Well

INXS, Welcome To Wherever You Are
Atlantic, cd 1992

Etter Michael Hutchences famøse dødsfall i november 1997, brast INXS etterhvert i tusen patetiske biter. Langvarig stillhet og tro på at navnet skulle stedes til hvile, har de siste årene blitt brutt med bandets jakt på ny vokalist gjennom tv-sendt karaokeshow.

Til å være et av Australias mest populære band gjennom alle tider, burde og skulle de gjenværende medlemmene spart INXS for et sistekapittel av så desperat art. Hvorvidt Hutchence roterer der han ligger skal være usagt, men ingen vil mene annet enn at bandets ettermæle hadde vært best tjent med endelig punktum i 1997.

Albumet «Kick» (1987) og tilhørende singler bragte INXS en rett så formidabel posisjon på salgslister, dansegulv og radiobølger. Bandets steg for steg vekst fra formasjon i 1977 og albumdebut i 1980, eksploderte med et femtealbum som senket USA så vel som Europa. Singler som «Need You Tonight» og «New Sensation» var perfekte popkompromiss, rock, funk, pop og seksualitet presist timet til en selvsikker helhet med appell til brede, og smalere, masser. Den snobbete skare fant selvsagt INXS’ blanding av dans og rock slitsom, tilgjort og anemisk, for oss andre var imidlertid bandets beste singler bedre sjekketriks enn de fleste floskler.

INXS’ beste album kom likevel ikke med «Kick» eller – som ofte er for band – blant deres tidligere utspill, INXS’ mest vellykkede verk er «Welcome To Wherever You Are». Der «X» (1990) var et utilslørt og noe fåfengt forsøk på å gjøre «Kick» om igjen, utvider «Welcome To Wherever You Are» bandets sone og sound i mer ambisiøs retning. Det innebærer ikke at albumet kaster vrak på INXS’ kommersielle kjerne, men her er større variasjon og en anelse dypere vann enn ved tidligere anledninger.

Fra innledende «Questions» og dens besnærende eksotiske eleganse til avsluttende «Men And Women» og dens overdådig orkestrerte finish, favner «Welcome To Wherever You Are» en rekke innfallsvinkler underveis. Mye, det meste, er det familiære INXS, men det virker å være gjort med stor flid og ønske om å skape pop i arrangementer med lang levetid. Den rock og den funk som etterhvert ble INXS’ varemerke er godt representert, med «Heaven Sent» og «All Around» som to av bandets sterkeste titler innen genren groovende rock. Ditto går for albumets grep om bandets poengterte popfunk, «Taste It» og «Wishing Well» er vel så gode øvelser som alt annet INXS har utført i samme terreng.

Det umiddelbare og skamløst kommersielle INXS trives med andre ord alldeles utmerket på «Welcome To Wherever You Are», og vinner endog ekstra kraft fordi albumets materiale er såvidt sammensatt og tar skritt også mot andre retninger. Med «Not Enough Time» og «Baby Don’t Cry» berører INXS soul med stort hell, feiende flotte spor hvor piano, blås og kor bidrar til å skape et mer sofistikert INXS. Legg til en myk, rootsy «Beautiful Girl», en barsk «Communication» og en «Strange Desire» i lette tripp mot dancepop, og «Welcome To Wherever You Are» blir et album med nærmest sjokkerende veldreid låtmateriale. Faktum er, og det kan det bannes høyt og tydelig på, at platen ikke inneholder et eneste svakt øyeblikk.

«Welcome To Wherever You Are» er gjennomført tiltalende, fra komposisjoner, arrangementer og produksjon til den konseptuelle innpakningen. Med disse tolv sporene viste INXS at de kunne lage album, at de var i besittelse av evner til å gjøre helaften og ikke bare vorspiel. Trist nok svarte det amerikanske markedet med å vende ryggen til INXS, og heller ikke i Europa maktet albumets singler å nå tidligere høyder. Drøyt urettferdig, for som kommersiell poprock er «Welcome To Wherever You Are» smartere og mer nysgjerrig enn det meste. Utvilsomt albumet å teste for alle belemret med den fordom at INXS kun hvilte på én repetiv singleformel.

En liten fotnote vedrørende omslaget: Fronten viser medlemmer av The Artane Boys Band, et tradisjonsrikt guttekorps fra Dublin, Irland som Larry Mullen (U2) og Leo Barnes (Hothouse Flowers) i sin tid musiserte i. Korpset er kjent for å fremføre et variert repertorar, fra Bach til Beatles, og blir derfor en passende illustrasjon til den bredde også «Welcome To Wherever You Are» har å by på.

TRACKS

Questions / Heaven Sent / Communication / Taste It / Not Enough Time / All Around / Baby Don’t Cry / Beautiful Girl / Wishing Well / Back On Line / Strange Desire / Men And Women

Produsert av Mark Opitz og INXS