Siouxsie & The Banshees
Siouxsie og hennes The Banshees var ektefødte barn av punkgenerasjonen, den gang band konsertdebuterte uanfektet av at ingen kunne spille og knapt hadde råd til å kjøpe instrumenter. Siouxsie And The Banshees oppstod som en ad hoc løsning da Malcolm McLaren trengte flere band til sin punkfestival på The 100 Club i september 1976.
Siouxsie (eg. navn Susan Dallion) tok utfordringen og samlet venner fra The Bromley Contingent – betegnelsen på en skare punks og posører som fulgte Sex Pistols fra konsert til konsert – til øvelse. Steven Severin på bass (eg. navn Steven Bailey), Marco Pirroni på gitar (senere Adam And The Ants) og Sid Vicious på trommer (senere Sex Pistols) ble Siouxsies første banshees (Billy Idol snuste også innom, men hoppet av før konserten).
Vicious og Pirroni forsvant mer eller mindre umiddelbart etter debutkonserten på The 100 Club, etter noe frem og tilbake ble gitarist John McKay og trommeslager Kenny Morris nye medlemmer og gjorde besetningen som debuterte med «Hong Kong Garden» for Polydor i august 1978 komplett. Denne utgaven av Siouxsie And The Banshees laget to album – «The Scream» (1978) og «Join Hands» (1979) – som etablerte bandet blant postpunkens mest særegne og fremgangsrike. «Join Hands» mottok imidlertid lunkne kritikker, og midtveis i turnéen i forbindelse med albumet hoppet McKay og Morris av.
Siouxsie & The Banshees
Robert Smith (The Cure) steppet inn som midlertidig gitarist, en vikarrolle han skulle komme til å fylle også ved senere anledninger. Ny trommeslager ble Budgie (eg. navn Peter Clark), og med Budgie på plass var den grunnstammen – Siouxsie, Severin, Budgie – som siden utgjorde bandet på plass. Gitarister skulle komme og gå med jevne mellomrom i årene som kom, nærmere bestemt John McGeoch (1980-82), Robert Smith (1983-84), John Carruthers (1984-87) og Jon Klein (fra 1987).
Gjennom 80-tallet og videre utviklet og nyanserte bandet soundet i en mykere og mer sofistikert retning uten helt å forlate kontakt med den tribalrytmiske postpunk og goth som dominerte deres tidligste år. Grepet om et trofast publikum ble også holdt, og selv om Siouxsie And The Banshees kun ved sjeldne anledninger erobret topp ti i England; forble albumene stødige suksesser til langt ut på 90-tallet. Deres største hit oppnådde de med «Dear Prudence» (en flott cover av The Beatles) som gikk til #3 på den engelske singlelisten høsten 1983.
Siouxsie And The Banshees takket for seg i april 1996 – ‘going out with dignity’, som medlemmene selv uttrykte det i presseskrivet – , men gjenoppstod for noen konserter i USA i 2002. Steven Severin jobber som soloartist med lavprofilerte og sporadiske utgivelser, mens ekteparet Siouxsie og Budgie sysler med The Creatures; en duo som de startet opp som et sideprosjekt allerede i 1983.
