The Glasgow School

Orange Juice, The Glasgow School
Domino, cd 2005

Av og til blir man slått av den mengde artister Skottland frembragte på 80–tallet, artister som gjorde seg solid bemerket i England i en tid da Glasgow og Edinburgh virkelig var storebror Englands stagnerte bakgårder. Simple Minds, Associates, Altered Images, Cocteau Twins, Big Country, The Blue Nile, Danny Wilson og Deacon Blue er bare noen blant de mange skotske navn som begeistret britisk musikkpresse gjennom tiåret.

Som Skottlands største by var Glasgow det sted hvor aktiviteten var som størst, sentralt i byens musikkliv på det helt unge 80–tall stod det lille plateselskapet Postcard Records. Postcard ble grunnlagt av Alan Horne og utga singler innspilt på minimalt budsjett, en ekte indielabel som tiltrakk seg oppmerksomhet blant de toneangivende engelske musikkavisene og vekket interessen for Glasgows rockscene. Orange Juice, Aztec Camera og Josef K var Postcards fremste navn, men også band som The Bluebells og australske The Go–Betweens svippet innom selskapet.

Orange Juice er ganske sikkert et relativ ubeskrevet blad for mange, da vil langt flere ha stiftet en smule bekjentskap med frontfigur Edwyn Collins gjennom hans overraskende hitsingle «A Girl Like You» i 1995. Selv om det skiller tolv år fra Orange Juices oppløsning til «A Girl Like You», så er det på ingen måter vanskelig å høre igjen både stemmen og biter av soundet i det tidlige Orange Juice.

«The Glasgow School» er et samlealbum som dekker Orange Juices formative år, det vil si at dette ikke er noen best of samling. De første ni sporene er de fire singlene, a–sider og b–sider, bandet gjorde for Postcard i årene 1980/81. De påfølgende tolv kuttene er fra mai 1981 og var tiltenkt å bli Orange Juices debutalbum for Postcard. Slik gikk det ikke, Orange Juice meldte overgang til Polydor og lanserte «You Can’t Hide Your Love» som første album i 1982. «You Can’t Hide Your Love» inneholder en rekke av de låtene som var tiltenkt utgivelse på Postcard, men i dels omarrangerte og bedre produserte versjoner. Det opprinnelige, uferdige, albumet ble for øvrig utgitt under tittelen «Ostrich Churchyard» i 1992, hvilket vil si at det her ikke er tale om tidligere uutgitt stoff. Det eneste på «The Glasgow School» som utgis for første gang er de to avsluttende sporene, étt opptak fra The Peel Sessions og étt opptak fra øvingslokalet en gang mot slutten av 70–tallet.

Orange Juice var inspirerte av The Byrds på den ene side og The Velvet Underground på den andre side, pluss at de var svært betatte av det samtidige The Buzzcocks. Det resulterer i jingly gitarer og rastløs rytmikk som favner the 60’s så vel som new wave, i retning dro imidlertid Orange Juice i langt større grad mot pop enn mot rock. At det er samme selskap som lanserte fjorårets store skotske nykommere, Franz Ferdinand, som er ansvarlig for utgivelsen av «The Glasgow School», føles på ingen måte som en tilfeldighet. Det unge Orange Juice har mye av den samme friske, ungdommelige uvørenheten ved seg som Franz Ferdinands debutalbum utstråler, at Franz Ferdinand har lånt øre til Orange Juice skal det ikke være mye tvil om.

Collage fra booklet

Som mest sjarmerende er Orange Juice på de fire singlene hentet fra tiden på Postcard. Skranglefaktoren og det noe uferdige preget overskygger ikke Orange Juices åpenbare vilje til og ønske om å skape energisk pop i gjennomtenkte arrangementer. «Falling And Laughing», «Blue Boy», «Simply Thrilled Honey» og «Poor Old Soul» er alle riktig flotte eksempler på bandets skakke og fengende indiepop. Selv b–sidene, da ikke minst de to instrumentaløvelsene «Moscow» og «Moscow Olympics», er jevnt over underholdende materiale.

Feltet som utgjør «Ostrich Churchyard» viser et band som er i ferd med å modnes, Collins — som skrev det meste av bandets materiale — er i markant vekst som låtskriver og snekrer spor som forfiner Orange Juices opprinnelige uttrykk. Tempoet justeres ned noen hakk og keyboards blir viktigere i utformingen av arrangementene, aller finest kommer dette frem i kremtoppene «(To Put It In A) Nutshell» og «Consolation Prize»; to av Orange Juices virkelig klassiske glimt. Det er i det hele tatt riktig mye å glede seg over på «Ostrich Churchyard» — ta «Satellite City» og «Holiday Hymn» som to tips — , men det er også ujevnt og sprikende. Grepet som et helt album savnes det flere virkelig sterke spor, og det er ikke vanskelig å forstå at Orange Juice avventet utgivelse og heller gikk for «You Can’t Hide Your Love» året etter. Nå skal det i rettferdighetens navn tilføyes at «Ostrich Churchyard» ble innspilt som et utkast i løpet av ganske få dager, dersom albumet hadde blitt utgitt av Postcard er det derfor sannsynlig at det ville blitt bearbeidet og fått en noe annen form.

«The Glasgow School» er en riktig tiltalende utgivelse, pent pakket som en liten bok med informativt hefte blir det totalt sett en dekkende dokumentasjon av Orange Juices tidligste produksjon. Den mest naturlige introduksjon til Orange Juice er det kanskje ikke, strengt tatt er det en utgivelse forbeholdt den gruppe som allerede har en viss kjennskap til bandet. For de aller fleste vil sannsynligvis debutalbumet «You Can’t Hide Your Love» eller kompilasjonen «The Very Best Of Orange Juice» (1992) være et mer passende sted å starte. Når det er sagt, så samler «The Glasgow School» tydelige kvaliteter og smittende engasjement som bør kunne appellere også til dem som aldri har berørt Orange Juice tidligere.

TRACKS

Falling And Laughing / Moscow / Moscow Olympics / Blue Boy / Lovesick / Simply Thrilled Honey / Breakfast Time / Poor Old Soul (Part One) / Poor Old Soul (Part Two) / Louise Louise / Three Cheers For Our Side / (To Put It In A) Nutshell / Satellite City / Consolation Prize / Holiday Hymn / Intuition Told Me (Part One) / Intuition Told Me (Part Two) / Wan Light / Dying Day / Texas Fever / Tender Object / Blokes On 45 / I Don’t Care

Produsert av Alex Fergusson, David Henderson og Orange Juice