Minimum Maximum

Kraftwerk, Minimum – Maximum
EMI, 2cd 2005

Kraftwerk live i albumformat fortoner seg sikkert som en vits for elektroskeptikere, for uten det visuelle aspektet er det lett å forestille seg et livealbum med disse tastetrykkende slipsstativene som ren repetisjon av studioalbumene. Så er ikke tilfellet, for der et gitarbasert band forlenger en solo og oppfordrer til allsang, har Kraftwerk preparert noen nye klangarter, forberedt en innersving, og utviklet rytmikk.

Detaljer, selvsagt. Diskrete modereringer, oppdaterte toner, aldri noe som er ment å forvrenge det allerede perfekte med unntak for der hvor behovet for en komprimert utgave kapper det uendelig repeterende. Hvor langt Kraftwerk faktisk spiller live eller ikke er uvesentlig, det vesentlige er at Kraftwerk forsyner publikum med en Computer World v1.26 – og det er en oppgradering som medfører spenning. Kraftwerk live i albumformat er derfor en vel så engasjerende opplevelse som Iron Maidens – kun et tilfeldig eksempel, om noen ble sure nå – niende liveopus på fem år.

Det spontane er det selvsagt ikke rom for – i Kraftwerks tilfelle vil det spontane være ensbetydende med full krise (som i at strømmen går, eller tilsvarende) – , men hvor mye av det tilsynelatende spontane er uforberedt for nær sagt ethvert av dagens store navn? Alt er innøvd, det er ingen betydelig forskjell mellom Destiny’s Childs nøye kalkulerte show og Mötley Crües rølpete, tilgjort ‘spontane’, opptreden. Bevegelsene sitter på sekundet kveld etter kveld, by etter by. Kraftwerks eneste avvik er at de poengterer det mekanisk innøvde, og slik sett er de ærligere enn mange andre konsertartister.

«Minimum – Maximum» (strålende tittel) dokumenterer Kraftwerks verdensturné i 2004, utgivelsen samler den kronologiske setlisten fra a til å basert på opptak fra ulike arenaer. Snapshots fra de to konsertene i Oslo er ikke funnet verdige plass, brorparten av materialet er hentet fra kvelder i Mellom- / Øst-Europa. Hvor og når er dog lite relevant, oppsett og gjennomføring er identisk uavhengig av by og land. Det innebærer at samtlige spor bærer samme vinkel som det som ble fremført i Oslo, verken mer eller mindre.

Det albumet det er mest naturlig å sammenligne «Minimum – Maximum» med, er 1991s «The Mix». Med «The Mix» bearbeidet Kraftwerk deler av deres beste materiale i studio og begikk med den metoden et alternativt samlealbum. «The Mix» oppleves i ettertid som i beste fall bare delvis vellykket, faktum er at versjonene som forefinnes på «The Mix» har et tidsmessig datostempel som de opprinnelige låtene unndrar seg. «Minimum – Maximum» faller – i det minste akkurat nå – heldigere ut, materialet får et forsiktig oppdatert brukergrensesnitt uten å gå på akkord med den enkle, intuitive funksjonaliteten.

Som souvenir fra fjorårets konserter er «Minimum – Maximum» vel verdt å få med seg, enten du var der eller ikke. Da Kraftwerk ikke har favnen full av samlealbum, kan «Minimum – Maximum» også fungere som en god introduksjon til de fleste av deres aller beste trykk. Erstatte de opprinnelige versjonene makter imidlertid ikke albumet, til det er den originale «The Man Machine», «Tour De France», «Autobahn», «Trans Europe Express», «The Robots», «Computer World», «The Model» usw. så altfor perfekte. Har du blank harddisk overfører du derfor først v1.00.

TRACKS

The Man Machine / Planet Of Visions / Tour De France Etape 1 / Chrono / Tour De France Etape 2 / Vitamin / Tour De France / Autobahn / The Model / Neon Lights / Radioactivity / Trans Europe Express / Metal On Metal / Numbers / Computer World / Home Computer / Pocket Calculator / Dentaku / The Robots / Elektro Kardiogramm / Aero Dynamik / Music Non Stop

Produsert av Ralf Hütter og Florian Schneider