Astro Zombies

Misfits, Walk Among Us
Ruby / Slash, lp 1982

Misfits hører til blant de band som har blitt gjenstand for langt større oppmerksomhet i årene etter sammenbruddet enn hva de fikk da de var aktive. Bandets ettermæle har vokst og blitt holdt i live gjennom hyppig promotering fra Metallicas side samt vokalist Glenn Danzigs relativt fremgangsrike Danzig.

Amerikanske Misfits opererte i årene fra 1977 til 1983, banket ut primitiv punkrock med undertoner av garasje og hadde et image druknet i horror, sci-fi og tilsvarende morosaker fra b-kulturens vidunderlige verden. Råtten produksjon, temposterke låter og generell grisekjøring vil for all fremtid sikre Misfits en posisjon som kulthelter i de kretser som vet å sette pris på denslags. Som mange tilsvarende band var Misfits produksjon av vinyl rotete, oppstykket og ikke spesielt stor. Det ble med en håndfull singler og ep’er de første årene, «Walk Among Us» er faktisk deres første fullengder (deres eneste andre utgivelse med status som studioalbum er «Earth A.D. / Woolfsblood» (1983)).

Med en spilletid i underkant av femogtyve minutter vil kanskje noen stille spørsmålstegn ved hvor mye til album «Walk Among Us» egentlig er, men da misforstår man sjangeren. Intens, kortfattet rock av denne type overlever ikke særlig større doser på en gang enn det «Walk Among Us» injiserer. Når det er sagt så er albumet trolig ingen gjennomtenkt helhet, innslag som liveopptaket «Mommy Can I Go Out & Kill Tonight» og «Night Of The Living Dead» (opprinnelig utgitt på ep i 1979) antyder at «Walk Among Us» er kokt sammen på tilfeldig vis og etter prinsippet om at man tar hva man har.

Brorparten av albumets spor raser avgårde i høyt tempo og klokker for det meste inn på i underkant av to minutter, men Misfits er til tross for det ikke rabiat berserkgang alene. «Walk Among Us» samler en rekke spor som er rett så fengende og viser at Misfits kunne kombinere speed med melodi og refreng. I vokalist Glenn Danzig har dessuten bandet en dramatisk bedre stemme med langt større rekkevidde enn hva mange andre rølpekamerater må slite med. På «Walk Among Us» har han fortsatt et stykke å gå før stemmen når opp til den dype, bluesy, sumpvokalen som preger Danzig, men i glimt kan den høres og hans innsats er et avgjørende moment for at albumet lyder såvidt tøft som det gjør. Fire iørefallende argumenter for å tilegne seg «Walk Among Us» vil være «All Hell Breaks Loose», «Vampira», «Violent World» og «Devil’s Whorehouse», behager disse fire vil de ni resterende kuttene ganske sikkert gjøre det samme.

Det fantes, og finnes, strengt tatt en rekke band som gjorde og gjør vel så kraftfull punkrock som det Misfits gjorde, men de færreste av disse har et like sterkt visuelt og verbalt image. Pakken Misfits som helhet skal ikke undervurderes, det vil bare være dumt å underslå imagets betydning og benekte at dette overhodet ikke er en medvirkende årsak til bandets stadige appell. Så gode låter skrev de nemlig ikke at musikken alene kan rettferdiggjøre deres status. Svelger man imidlertid image, tekster og musikk i ett så leverer «Walk Among Us» god underholdningsverdi, en viss sans for skramlete punk er dog et premiss for overhodet å bry seg med Misfits.

TRACKS

20 Eyes / Turned Into A Martian / All Hell Breaks Loose / Vampira / Nike A Go Go / Hatebreeders / Mommy Can I Go Out & Kill Tonight (Live) / Night Of The Living Dead / Skulls / Violent World / Devil’s Whorehouse / Astro Zombies / Braineaters

Produsert av Misfits