New Year’s Day

«New Year’s Day» står musikalsk som U2s definitive overgang til det store, større og til sist største stadionlandskapet. Utgitt i januar 1983 og en måned i forkant av albumet «War», innehar «New Year’s Day» alle de grandiose elementer og kvaliteter som skulle gjøre bandet til et av 80-tallets dominerende.

En klassisk, langstrakt intro fremviser umiddelbart et band og et sound som har blitt fyldigere, rikere og langt mer produsert enn på de to foregående albumene. «New Year’s Day» bæres av tre markante riff, tre motsetninger som sammen bringer sporet opp i full flyt og evig flukt. Et uhyre enkelt pianotema – halvt sakralt, halvt dommedag – uttrykker majestetisk ro og standhaftighet, et karakteristisk, sylskarpt gitarriff i sirkelgang budbringer sinne og energi; og under bobler en rytmisk bassgang solid som betong.

Hva gjelder Claytons bassriff, så har det en liten forhistorie. I følge ham selv oppstod det under et forsøk på å nøste opp kordene til Visages dekadente clubklassiker «Fade To Grey» (1980), et forsøk som endte opp med å utgjøre bassen på «New Year’s Day».

Bonos inderlig engasjerte fremføring av teksten kroner «New Year’s Day» og fullfører låtens bevegelser mellom vemod, raseri og håp. «New Year’s Day» er inspirert av den polske fagbevegelsen Solidaritet og dens leder Lech Walesa, en bevegelse som jobbet, streiket og presset frem en rekke innrømmelser fra regimet i Polen inntil den etter press fra Sovjetunionen ble forbudt og unntakstilstand innført i landet. Det tematiske understreker også at det ikke bare var på den musikalske fronten U2 med «New Year’s Day» tok et endelig steg mot større mål, også i ord og fokus entret U2 nå en større, global arena.

Uavhengig av låtens tema og alvor så er den for mange det selvsagte musikalske møtet med første nyttårsdag, halvt i svime i grålysningen eller i mer sober tilstand utpå ettermiddagen. I den tradisjonen er for øvrig albumversjonen – drøye fem og ett halvt minutt – å foretrekke fremfor den forkortede singelversjonen.

Som single nådde «New Year’s Day» en 10. plass i England, hvilket var deres inntil da høyeste singleplassering på det engelske markedet. I USA ble «New Year’s Day» nummer 53, noe som muligens ikke er en imponerende posisjon i seg selv, men det markerer bandets første plassering på den amerikanske singlelisten. Deretter kom «War», og deretter regjerte U2.

(Island, 7″ 1983)