Sommer og hits og sånt
Sommer er en fin oppfinnelse. Sommer er sol og softis, stille dager og støvete gater. Slitne pockets og søte drinker, fargerike salater og fjerne tanker. Passiarvennlige parker og puslende brettspill, brennhete strender og brannfarlige brennmaneter. Aviser med agurker og artister med aksenter, varme netter og vågale nykker.
Sommer er akkurat hva du gjør det til.
Sommer gjør oss mykere, snillere, gladere – sommer gjør at vi spiser pop uten skam. Pop i ordets rette forstand. Mandige menn og korrekte kvinner nynner sanger og strofer som foruten noen korte sommeruker er henvist til mørke, bortgjemte skammekroker. Dit hvor lyset når bare i juli måned. Sommer er slik at det inntreffer dager når selv ikke P4 fremstår som en forbrytelse. Det sier mer om sommerens styrke enn P4s.
Nedenfor finner du ti sanger som er sommer, nedenfor finner du ti sanger som du kan nynne til. De er ikke tidenes ti beste sommersanger, flere er ikke engang i nærheten av å være tidenes ti beste sommersanger. Men de er alle sommer.
Baltimora, Tarzan Boy, 1985
Tarzan er utvilsomt sommer. Hans luftige, nonchalant ledige bekledning bør være et solid nok argument for at Tarzan tilhører sommeren. Parret med irsk-italiensk europop og jungelhyl på boks, blir «Tarzan Boy» ordentlig sommerpop.
The Belle Stars, Indian Summer, 1983
The Belle Stars befant seg på Stiff Records, hvilket er et kvalitetsstempel godt som noe. The Belle Stars bestod av en mengde damer som gjorde musikk midt mellom The Fun Boy Three og Bananarama. Med «Indian Summer» lever alltid håpet om en varm sensommer.
Mory Kanté, Yéké Yéké, 1987
Popmusikk fra Guinea har de aller færreste stålkontroll på. Tradisjonell musikk fra Kantés hjemland møter vestlig house og går opp i en høyere enhet. «Yéké Yéké» er faktisk så bra at den tåler gjenhør hele året. Ofte.
Katrina And The Waves, Walking On Sunshine, 1985
Apropos P4. Gladlynt powerpop som har blitt noe av en sommerstandard for nær sagt alle og enhver. Med årenes gang lukter det kanskje vel mye Momarkedet av «Walking On Sunshine», men Momarkedet er jo sommer. Tivoli, teite fakirer, sukkerspinn og radiobiler. Gøy.
Laid Back, Sunshine Reggae, 1983
Dansk reggae. Like troverdig som Torbjørn Jaglands forhold til Strømsgodset, like troverdig som værmeldingen på TVNorge. «Sunshine Reggae» er omtrent like mye reggae som Wenche Foss er boogie-rocker. Men en fin poplåt er det.
Vanessa Paradis, Joe Le Taxi, 1987
Fransk. Du verden så flott fransk kan være, ikke minst fordi jeg ikke forstår ordene. Men jeg forstår at «Joe Le Taxi» handler om en taxisjåfør. Tror jeg. Vanessa var fjorten år og hadde neppe lov til å være ute på de tidspunktene denne låtens stemning hinter om. Hete storbykvelder og -netter.
Chris Rea, On The Beach, 1986
Chris Rea er en døsig fyr. En tur på stranden med Chris får deg nesten til å bli bekymret for hans helbred. Det er formelig så du ser mannen bikke ut av solstolen i sakte film og tryne i sanden. Hvorpå han sovner. Fine saker.
Sabrina, Boys (Summertime Love), 1987
Sabrina ville ha gutter og moro. Gutter, gutter, gutter. Svupp! Se, en pupp! Plutselig fremstod ikke sydens charterhoteller med svømmebasseng som en helt bortkastet idé allikevel. «Boys (Summertime Love)» er dog egnet kun til dager hvor solstikk inntreffer.
Wham!, Club Tropicana, 1983
Strengt tatt er tittelen i seg selv nok. Kvapsete briter bader i bølger og finner knapt drinken for bare parasoller. Det hjalp sikkert at George Michael er av gresk herkomst, ellers ville de begge trolig fått deng av lokale helter.
Matthew Wilder, Break My Stride, 1983
Matthew Wilder så ut som en rundlurt sløydlærer fra traktene rundt Gausdal. «Break My Stride» viser imidlertid at han heller spikket til sommerlig nynnepop enn stygge trefigurer. Det hjelper jo dessuten at det er sand og strand og sånt på coverbildet.
