Let’s Go To The Beach
The Cosmic Dropouts og deres sommerlige fremstøt med «Let’s Go To The Beach» er trolig en obskuritet for de aller fleste, men det gjør den på ingen måte til en mindre snasen sommerschläger av den grunn. Tvert om.
Det kan sikkert være på sin plass å tegne noen linjer om hvem, hva og hvor. De seneste årene av 80-tallet opplevde norsk rock et betydelig oppsving, ikke bare markerte suksessrike, norskspråklige rockband en ny æra for norsk rock – også på undergrunnsplanet var aktiviteten stor. Flere mindre plateselskaper, deriblant Voices Of Wonder, Straitjacket og T23, oppstod og fant med klart definerte profiler sine små nisjer i markedet. Det av disse små selskapene som hadde den kanskje mest helhetlige profilen var lille That’s Entertainment i Moss.
That’s Entertainment – og The Cosmic Dropouts – hadde sitt opphav i bandet The Joyful Tears, hvis 12″ep «Playing For Pay In Heaven» var første utgivelse på That’s Entertainment. Dette var tidlig i 1988, frontfigur Arne Thelin i The Joyful Tears (og senere The Cosmic Dropouts) var mannen som startet selskapet. I løpet av noen få hektiske år forsynte Thelin og That’s Entertainment undergrunnen i Norge og Europa med en lang rekke utgivelser innenfor garasje-, 60s-, og kraftpopsjangeren.
Selskapet spesialiserte seg særlig på vinyl i formatet 7″, og blant de bandene som slapp til på That’s Entertainment kan nevnes Peau De Peche, The Cutbacks, The Tracemen, Major Maraccas, The Lust-O-Rama, The Willy B. Review, The Tempo Toppers, The Basement Brats og selvsagt The Cosmic Dropouts. Navn som neppe får klokker til å ringe hos altfor mange, blant kjennere i inn- og utland nyter imidlertid flere av disse bandene legendestatus.
«Let’s Go To The Beach» var utgivelse nummer ni på That’s Entertainment, og var The Cosmic Dropouts lille sommerstunt i 1989. Bandet skrev vanligvis mye av materialet selv, men i god sjangertradisjon gjorde The Cosmic Dropouts en rekke coverversjoner av mindre kjente 60-talls låter. «Let’s Go To The Beach» ble opprinnelig utgitt av amerikanske Larry And The Loafers, og er i The Cosmic Dropouts utgave en hektisk, rytmesterk sommerlåt i skjæringspunktet garasje og surf.
-Hey ho, let’s go! før groovet sparker låten ut av garasjen og i retning av sandstranden«Let’s Go To The Beach» innledes av bølgeskvulp og det obligatoriske -Hey ho, let’s go! før groovet sparker låten ut av garasjen og i retning av sandstranden. Vrengt fuzz, ramponert orgel, tamburiner og maraccas, hoiende refreng, og ikke minst Thelins overbevisende vokal – alt i løpet 2 minutter og 39 sekunder. Det er like mye pop som det er rock, og det er like troverdig retro som det aller beste av hva utenlandske garasjehelter kan varte opp med. Badedrakt og bikini, pickup med surfbrett, cola i kjølebaggen og sandvolleyball – det er bildene «Let’s Go To The Beach» gir meg. Med «Let’s Go To The Beach» i øret er trange jeans, Converse og skinnjakke ingen hindring for en tur på stranda.
Låten ble også utgitt som 12″ (i en fengende fin ‘Cosmix’), både den og 7″ kom i sterkt begrenset opplag og finnes i dag ikke andre steder enn i bruktsjapper og på platemesser. Enkleste utvei for å slå kloa i «Let’s Go To The Beach» er derfor å spore opp ett eksemplar av samlealbumet «Groovy Things» (utgitt av amerikanske Skyclad Records i 1990), hvor du dessuten får sytten andre spor av tilsvarende kvalitet med på kjøpet.